«Vi vil være med - samtidig er det ganske bra som det er nå» En kvalitativ studie av hvordan aktører på Nyhavna beskriver sine erfaringer med å delta i samskapende bydelsutvikling.

Abstract

Globale utfordringer innen klima, bærekraft og demokrati har satt søkelys på og aktivert behovet for økt medvirkning, mer innovasjon og samskaping i offentlig sektor. Idéen om bydeler som arena for samskaping trer fram som konsept hvor aktører, beboere og kommunen i fellesskap må løse lokale utfordringer, finne løsninger og bygge sterke lokalsamfunn. Samskaping som begrep er relativt nytt og tolkes ulikt. Det trengs både tydeliggjøring av hva samskaping er, hvordan det gjøres og hvilke effekter det gir.

Trondheim er en av Norges største byer og har satt bærekraft, innovasjon og medvirkning på dagsorden. Byen vokser, flere store bydeler er under utvikling og mer aktiv medvirkning og samhandling testes nå i disse. Én av bydelene, Nyhavna, er konteksten for denne studien. Det er et industriområde som skal utvikles til by og har i dag mange arbeidsplasser, men ingen beboere. Deltakerne i studien er en innovatør, en gründer, en bybygger, en forsker og en kunstner, en av de er i tillegg bosatt i nabolaget. De har alle sitt arbeidssted på Nyhavna, kjenner bydelen og har erfaring fra bydelsarrangementet «Hendelser på Nyhavna».

Gjennom en kvalitativ tilnærming undersøker denne masteroppgaven følgende problemstilling: «Hvordan beskriver aktører på Nyhavna sine erfaringer med å delta i samskapende bydelsutvikling?» Datainnsamlingen bestod av flerstegs fokusgruppeintervjuer. Dataene ble analysert med bruk av stegvis-deduktiv induktiv (SDI) metode. Funnene ble: 1) «Å få utvikle seg selv», 2) «Å få skape genuine opplevelser sammen» og 3) «Å få mulighet til å bidra og å delta i bydelsutviklingen».

Funnene blir diskutert opp mot teorier om motivasjon og livskvalitet, stedsutvikling og samskaping. Studien setter søkelys på hvordan deltakernes indre (individuell) motivasjon påvirker egen helse, relasjoner, skaper tilhørighet og utløser deltakelse og samskaping lokalt. Videre diskuteres hvordan folk og steder påvirker hverandre og hvilke praksiser som har lyktes med å myndiggjøre lokalsamfunn gjennom inkluderende prosesser. Dette ses mot erfaringer fra Hendelser på Nyhavna. Basert på dette beskrives samskaping og hvilke ferdigheter som trengs for å praktisere en åpen og inviterende fasilitering som utløser handling.

Studien viser at for å øke deltakelsen fra bredden av borgere i utviklingen av et lokalsamfunn, er det viktig å utvikle relasjonelle og fellesskapsbaserte bydeler som fremmer god psykisk helse for hver enkelt. I et slikt perspektiv må kommunen ta en tydeligere rolle som fasilitator av bydelssamarbeid mellom mange ulike partnere, og fristille seg mer fra myndighetsrollen. Annen forskning viser at «bottom-up» prosesser hvor stedsforming oppstår av seg selv bygger sterke sosiale lokalsamfunn med god livskvalitet. Trondheim bør benytte anledningen til å teste metoder og modeller innenfor samskapingsfeltet som kan utløse lokal borgerkraft, slik at kunnskap og praksis utvikles parallelt. Den relasjonelle kapasiteten som er etablert gjennom Hendelser på Nyhavna er en kraftfull ressurs for videre samskaping på Nyhavna.

Global challenges in climate, sustainability and democracy have activated the need for inclusive participation, more innovation and co-creation in the public sector. The idea of neighborhoods as an arena for co-creation emerges as a concept where businesses, residents and the municipality must jointly solve local challenges, find solutions and build strong local communities. Co-creation as a concept for urban development is relatively new and has several different meanings. There is a need for clarification of what co-creation is, how it is done and what effects it has.

Trondheim is one of Norway's largest cities with sustainability, innovation and participation on the agenda. The city is growing, several large neighborhoods are under development and different arenas for citizens participation and interaction are now being tried out. One of the neighborhoods, Nyhavna, is used as an example in the present study. Today it is mainly an industrial area with a variety of workplaces, but no residents. During the next decades Nyhavna will develop as an urban part of the city. The participants in the study form a group of stakeholders consisting of an innovator, an entrepreneur, an urban builder, a researcher and an artist working in the area. One of the participants also lives nearby. All of them have participated in the event «Hendelser på Nyhavna».

Through a qualitative approach, this master's thesis examines the following question: «How do stakeholders at Nyhavna describe their experiences from participating in co-creation?» The data collection consisted of multi-stage group interviews. The data were analyzed using the step-by-step inductive (SDI) method. The findings were 1) «To be able to develop oneself», 2) «To be able to create genuine experiences together» and 3) «To have the opportunity to contribute and to participate in the local co-creation».

The findings are discussed against theories about motivation and well-being, place-making and co-creation. The study focuses on how the participants in this study describe what promotes motivation for co-creation and how inner (individual) motivation affects health, relationships, the need to belong, and triggers participation and co-creation locally. Further, the study discusses how people and places affect each other. The experiences from the event «Hendelser på Nyhavna» are compared against local practices that have succeeded in empowering communities through inclusive processes. Based on this, co-creation and the skills needed to practice open and inviting facilitation that trigger action, is described.

The present study show that to increase participation from a variety of citizens in a local community, it is important to develop relational and community-based neighborhoods that promote good mental health for each individual. In such a perspective, the municipality must take a clearer role as a facilitator of co-creation between different partners, and free itself from the governing role. Research shows that when bottom-up processes of development occur by itself, it creates empowered and strong social communities with good well-being. The city of Trondheim should use the opportunity to test methods and models of co-creation that can trigger local empowerment in such a way that knowledge and practice develop in parallel. Strong relational capacity has been built through the event «Hendelser på Nyhavna», which will be highly valuable for a further co-creation process at Nyhavna.