| dc.description.abstract | Stamming er en taleflytvanske, som stort sett oppstår mellom 2 og 5 års alderen (Guitar, 2019). Det er noe uklart hva som er årsaken til at stamming oppstår, og hvilke faktorer som påvirker den. Det er ikke en enkelt faktor som forklarer hvorfor noen stammer (Smith & Weber, 2017). Stamming er en sammensatt og flerdimensjonal vanske, og alle som stammer reagerer ulikt på den. Det kan derfor være krevende for logopeder som jobber med førskolebarn som stammer å finne riktig behandlingsform, da det er vanskelig å vite hvilken metode som gir best effekt for det enkelte barn (Bloodstein & Ratner, 2008). Hvordan skal da logopeder vite hvilke tiltak de bør velge i behandling av førskolebarn som stammer? Dette er bakgrunnen for valg av følgende problemstillingen i denne studien: ‹‹Hvordan jobber et utvalg logopeder med førskolebarns som stammer, og hvordan begrunner de valg av tiltak?››
For å svare på problemstillingen har jeg intervjuet fire logopeder som jobber med førskolebarn som stammer. Jeg ønsket å undersøke hvordan de begrunner de valgte behandlingsformene, og hva de vektlegger i valg av tiltak. Det ble gjort videoopptak av intervjuene, som ble transkribert i etterkant.
De fire deltagerne har alle mer enn ett års erfaring med å jobbe med førskolebarn som stammer. En av dem jobber i kommunal sektor, mens de tre andre er privatpraktiserende logopeder. Alle deltagerne har som mål i behandlingen å redusere og ufarliggjøre stammingen til barnet, men de bruker ulike tilnærminger for å nå disse målene. Det viser seg midlertidig at selv om noen av logopedene vektlegger programmer i sin tilnærming og andre ikke, så er det likevel flere likheter mellom tiltakene i to av de valgte behandlingsformene.
Analysen viser at det er noen forskjeller i hvordan den kommunale og de privatpraktiserende logopedene arbeider. Dette er med hensyn til logopededenes tid til rådighet, og i hvor stor grad de inkluderer foreldre og barnehagepersonell i behandlingsprosessen.
Materialet gir inntrykk av at stammefeltet er et vanskelig felt å jobbe med. Flere av logopeden i studien synes at det er krevende å finne den riktige metoden til det enkelte barn. I valg av metode må de finne en balanse mellom det allmenn teoretiske, og sin kliniske forståelse for feltet.
I analysen kommer det frem at alle logopedene er opptatt av å skape gode relasjoner til barnet og barnets foreldre. Hvordan de møter barnet og foreldrene fremstår som en viktig komponent i valg av metode, og for å oppnå målet med behandlingen. | |
| dc.description.abstract | Stuttering is a speech impairment, that in most cases occur when a child is between 2 and 5 years old (Guitar, 2019). The reason for why stuttering occurs, and which factors that affects stuttering, is still not fully determined. There is not one single factor that can explain why some people are stuttering (Smith & Weber, 2017). Stuttering is a complex and multidimensional problem, and everyone suffering from stuttering has their own way of reacting to it. This taken into consideration, it will be difficult for a speech and language therapist (SLT) who is working with children in preschool to find the right treatment, as it is difficult to know which method that will have the best effect for that specific child (Bloodstein & Ratner, 2008). How should SLT then choose which measures to use in their treatment of stuttering children in preschool? This is the subject which will be explored in this thesis: ‹‹How does a selection of speech and language therapists work with preschool children who stutter, and how do they justify the choice of measures?››
The thesis is based on interviewes with four SLT who are working with children in preschool, that is stuttering. I wanted to investigate how they justified their chosen way of treatment, and what they emphasized when choosing their initiatives. There were made video recordings of the interviews, which afterwards were transcribed.
All four participants have worked with preschool children, who stutters, for more than a year. One works in the public sector, while the other three are privately practicing speech and language therapists. All participants in the treatment aim to minimise the negative effect stuttering will have on the child’s development and wellbeing, but they use different approaches to achieve these goals. Even if some SLT emphasize programs in their approaches and others not, the analyses shows that there are several similarities between the measures in two of the chosen forms of treatment.
The analyse shows that there are some distinctions in the approach of working, when comparing public and private practicing speech and language therapists. This difference is especially clear when it comes to the time each SLT have to their disposal for each case, and to what extent they are including parents and the kindergarten staff.
The material used in this thesis, gives the impression that it is difficult to work in the field of stuttering. Most of the SLt’s in this study agrees on the fact, that it is difficult to find the right method of help for each individual child. In choosing a method, they must find a balance between the general theoretical approach, and their clinical understanding of the field.
From the analyse, we can see that all SLT`s put a great effort in creating a good relationship between themselves, the child and the child's parents. How they meet the child, and the parents, appears to be an important component when choosing the method, and to reach the goal of the treatment. | |
