Masteroppgave i spesialpedagogikk

Abstract

Tema for denne studien er spesifikke språkvansker og tar for seg allmennpedagogisk og spesialpedagogisk arbeid i barnehagen.

Følgende problemstillingen har vært utgangspunkt for oppgaven:

«Hvilke intervensjoner gis allmennpedagogisk og spesialpedagogisk til barn med spesifikke språkvansker i barnehagen?»

For å besvare problemstillingen ble det gjennomført kvalitativt intervju med tre barnehagelærere og to støttepedagoger fra ulike barnehager i ulike kommuner.

Hovedfunnet i denne studien viste tydelig at allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tiltak var flettet sammen med ønske om å gi barn med spesifikke språkvansker et inkluderende og helhetlig tilbud i barnehagen. Det var tydelig gjennom studien at tiltakene som ble beskrevet kan ses i sammenheng med empiri og forskning. Funn i studien viste at det arbeides allmennpedagogisk med fokus på et godt tilrettelagt språkmiljø, der hverdagssituasjoner og lek ble brukt for å fremme språklig utvikling. Funn pekte også på begrepslæring, lesing av bøker, sang og rim og regler som tiltak som ble utført allmennpedagogisk og viser seg særlig støttende for barn med spesifikke språkvansker.

I forhold til organisering av den spesialpedagogiske hjelpen viste sentrale funn i studien at spesialpedagogiske tiltak i så stor grad som mulig gjennomføres på avdelingen, slik at barn med spesifikke språkvansker på denne måten har økt forutsetning for å oppleve inkludering og å føle tilhørighet til barnegruppa. Spesialpedagogiske tiltak ble også gitt i grupper, men kun en til en trening når støttepedagogene så dette helt nødvendig, som f.eks. ved fonologisk trening og med tanke på tiltak rettet mot semantiske vansker. For uten dette pekte videre funn på at det i liten grad ble brukt intensiverte og systemiske spesialpedagogiske tiltak som er direkte rettet mot barnets språklige vansker, men at hjelpen heller utøves i stor grad som en støtte innenfor det allmennpedagogiske tilbudet.

Et gjennomgående funn i oppgaven rettet seg mot voksenrollen. Deltagende og støttende voksne i hverdagen med god relasjon til barna, viste seg som betydningsfull for informantene i møte med barn med spesifikke språkvansker. I et forebyggende perspektiv viste funn at informantene hadde fokus på forebygging både for å fremme barns språkutvikling, men også for å hindre tilleggsvansker. For å få til et slikt barnehagetilbud forutsettes det at barnehagetilbudet er av høy kvalitet, ved at barnehagepersonell innehar kompetanse om spesifikke språkvansker og tiltak rettet mot vanskene.

Videre forskning på feltet kunne vært interessant, da med forskning på betydningen av barnehager med høy allmennpedagogisk kvalitet kontra barnehager med lav allmennpedagogisk kvalitet i forhold til hvilke intervensjoner barn med spesifikke språkvansker møter innenfor allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbud.

The theme for this study is specific language difficulties and describes general pedagogical and special pedagogical work in the kindergarten.

The question that I`been useing to get an answer in this thesis are:

«What interventions are given in general pedagogical and special pedagogical to children with specific language difficulties in the kindergarten?»

To answer the problem, qualitative interviews was conducted with three kindergarten teachers and two support-educators from different kindergartens in different commune.

The main findings of this study clearly showed that general pedagogical and special pedagogical measures was used together with the best intension to provide children with specific language difficulties with an inclusive and comprehensive offer in the kindergarten. It was clear through the study that the measures described, can be seen in connection with empirical data and research. Findings in the study showed that general pedagogical work is done with a focus on a well-adapted language environment, where everyday situations and games were used to promote language. Findings also pointed to concept learning, reading books, song and rhyme and rules as measures that were carried out in general pedagogical work and are particularly supportive for children with specific language difficulties.

In relation to the organization of the special pedagogical assistance, key findings in the study showed that these measures are implemented in the ward as much as possible, so that children with specific language difficulties in this way have increased the prerequisite for experiencing inclusion and feel like a member of group. The special pedagogical measures was also given in the form of groups, but only one to one training when the special educators saw this as absolutely necessary, like for example by phonological training and with a view to measures aimed at sematic difficulties. Besides this furthermore, findings indicated that intensified and systemic special pedagogical measures were used largely as a support within the general pedagogical offer.

A consistent finding in the thesis was the impact of the adult role. Participating and supportive adults in everyday life with a good relationship with the children, proved to be important for the informants in encounters with children with specific language difficulties. In a preventive perspective, findings showed that the informants focused on prevention both to promote children's language development, but also to prevent additional difficulties. In order to achieve a high quality kindergartens, you have to have employees with sufficient competence about specific language difficulties and measures aimed at the difficulties.

Further research in this field could be interesting, with research on the importance of kindergartens with high general pedagogical quality versus kindergartens with low general pedagogical quality in relation to which interventions children with specific language difficulties encounter within general pedagogical and special pedagogical offers.