Å være søsken til barn med utviklingshemming

Abstract

Tittel: Å være søsken til barn med utviklingshemming Bakgrunn: Majoriteten av forskning om søsken som pårørende kommer fra mødre sin erfaring og ikke direkte fra søsken. Det har i senere tid blitt mer fokus på søsken som primærinformant (Tøssebro et al., 2012, s.9). Søskens erfaringer er viktig fordi opplevelsen av å ha en søster eller bror med utviklingshemming er unikt for hvert barn (Barr & Gates, 2019, s. 44). Vernepleiere har siden 2018 pliktet å ivareta søsken som er pårørende, jamfør helsepersonelloven § 10 a (1999). En vernepleiers rolle er å mø-te søsken med respekt og individuell tilpasset omsorg, kombinert med faglig kompe-tanse. Hensikt: Tilegne kunnskap om søsken som pårørende, deres erfaringer og opplevel-ser som søster eller bror til barn med utviklingshemming. Herunder å drøfte dette i forhold til vernepleierens kjerneroller i møte med søsken. Metode: Litteraturstudie, med fem valgte artikler for å belyse problemstillingen. Resultat: De fem artiklene beskriver ulike erfaringer og opplevelser og kan defineres i tre hovedkategorier: 1. Relasjoner, 2. Bekymringer for fremtiden og 3. Mestringsstra-tegier og følelser. Konklusjon: Funn fra ulike studier viser at søsken til barn med utviklingshemming har ulike opplevelser, erfaringer og følelser rundt rollen og situasjonen de er i. Dette preger relasjoner med søsken og familien, gir bekymringer for framtiden, og påvirker hvordan søsken mestrer utfordrende situasjoner iblant annet til overgangsfaser og barrierer på ulike sosiale arenaer. Vernepleiere møter søsken på ulike arenaer, som blant annet skole, barnehage og avlastningsboliger, og kan ved hjelp av ulike kjerner-oller; partnerrolle, brobyggerrolle, ansvarsrolle og pådriverrolle (Brask et al., 2016) ivareta plikten som er definert i helsepersonelloven § 10 a (1999). Nøkkelord: Pårørende, søsken, utviklingshemming, relasjoner, vernepleie Antall ord: 7512

Title: Siblings to children with intellectual disability Background: The majority of studies on siblings to children with intellectual disabili-ties are reported by mothers, not from siblings. Recently research have included sib-lings’ perspectives (Tøssebro et al., 2012, s. 9) which is important as they have unique experiences from their life with a sibling with intellectual disability (Barr & Gates, 2019, p. 44). Since 2018 learning disability nurse is obligated to take care of the need for information to siblings as relatives, according to the Health Personnel Act § 10 a (1999). Purpose: Study the perspective and experiences of siblings as relatives to children with intellectual disabilities. In addition; to discuss the current findings in relation to the role of the learning disability nurse working and communicating with siblings. Method: A literature review of selected articles to describe the issue. Result: The five articles described different experiences to siblings and were gathered in three main categories: 1. Relationships, 2. Concerns about the future and 3. Coping strategies and emotions. Conclusion: The results shows that siblings of children with intellectual disabilities have different experiences and emotions. Relationships with each other and relation-ships within the family is unique, as are the worries about the future and how to cope in different situations. Learning disability nurse meet siblings in many different arenas, such as schools and kindergartens. With different roles (Brask et al., 2016) learning disability nurse can fulfill the duty defined by the Health Personnel Act § 10 a (1999). Keywords: Relatives, siblings, intellectual disability, relations, learning disability nurse Number of words: 7512