Recoveryorientert praksis til mennesker med ROP-lidelser. Ansattes erfaringer.

Abstract

Bakgrunn: Kommunene har fått et omfattende ansvar for å tilby helhetlig, fleksible og varige tjenestetilbud for mennesker med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP-lidelser). ROP-lidelser er en stor folkehelseutfordring, hvor det anbefales en Recoveryorientert praksis som tilnærming i tjenestetilbudet. Det er behov for kritisk refleksjon for å sikre kvalitet i tjenestetilbudet og fagutvikling på området. Å undersøke hvilke erfaringer ansatte har kan bidra til å synliggjøre både positive og utfordrende sider i praksis.

Formål: Målet med studien var å øke bevissthet og kunnskap om dette temaet, og hvordan ansatte i kommunal psykisk helse- og rustjeneste kan bidra til å tilrettelegge for at mennesker med ROP-lidelser kan oppleve mestring, trygghet og livsglede i hverdagen.

Metode: Dette er en kvalitativ studie hvor oppgavens empiri er basert på seks individuelle intervju med fagutøvere innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Studien har en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming med fokus på informantenes subjektive opplevelser. Systematisk tekstkondensering (STC) ble benyttet som analysemetode.

Resultater: Analysen førte til tre tema, med tre til seks subtema. Tema 1: Recovery som faglig plattform. Subtema: Økt fokus på brukeres behov, ressurser og myndiggjøring. Helheten i hverdagslivet. Relasjon som det viktigste verktøyet. Tema 2: Organisering av tjenestene. Subtema: Faglig ledelse, fleksibilitet og ressurser. Tjenestestedets betydning for Recoveryorientert praksis. Alene som psykisk helsearbeider i kommunen. Refleksjon og kollegaveiledning. Tema 3: Utfordringer i Recoveryorienterte praksiser til mennesker med ROP-lidelser. Subtema: Samarbeid med NAV og spesialisthelsetjenesten. Holdninger fra fagutøvere i helsetjenester og lokalsamfunnet. Stigmatisering. Rus og utfordrende atferd. Motivasjon for endring og ambivalens. Balansen mellom tvang og selvbestemmelse.

Konklusjon: Fagutøvere i kommunale psykisk helse- og rustjenester erfarer stor glede av å arbeide Recoveryorientert. Å lykkes i å fremme Recoveryorienterte praksiser til mennesker med ROP-lidelse kan imidlertid være både utfordrende og tid- og ressurskrevende; spesielt i perioder hvor brukerne har høyt rusinntak og symptomtrykk. I praksisutøvelsen kan dette oppleves både faglig og personlig krevende for ansatte. Det å jobbe Recoveryorientert må utvikles kontinuerlig gjennom samarbeid, bevisstgjøring, kollegaveiledning og refleksjon.

Background: Community health-services have been given increased responsibility for providing comprehensive, flexible and durable services for people with co-occurring mental health- and substance use disorders. Co-occurring mental health- and substance use disorders are perceived as both a major public health challenge and as difficult to treat. Recovery-oriented practices are recommended; and there is a need for critical reflection to ensure quality in services and further professional development. Exploring professionals’ experiences can help to make visible both positive and challenging aspects of practice.

Aim: Study aims were to raise awareness of- and knowledge about how professionals in community mental health- services can support people with co-occurring mental health- and substance use disorders towards coping, safety and enjoyment in their everyday life.

Method: This qualitative study is based on six individual interviews with professionals within community mental health services. The study has a phenomenological hermeneutic approach, focusing on professionals’ subjective experiences. Systematic text condensation (STC) was used as the method of analysis.

Result: The analysis led to three themes, with three to six sub-themes. Theme 1: Recovery as a professional platform. Sub-theme; Increased focus on users’ needs, resources, empowerment and everyday life. Relationship as the most important tool. Theme 2: Organization of the services. Sub-theme; Professional management, flexibility and resources. The importance of the service for providing Recovery-oriented practices. Alone as mental health worker in a community mental health service. Reflection and colleague supervision. Theme 3: Challenges in Recovery-oriented practices for people with co-occurring mental health- and substance use disorders. Sub-theme: Collaboration with NAV (social services) and the specialist health service. Attitudes of health care professionals and in the local community. Stigma. Substance use and challenging behavior. Motivation for change and ambivalence. The balance between coercion and self-determination.

Conclusion: Professionals in community health-services enjoy working Recovery-oriented. Success in working Recovery-oriented towards people with co-occurring mental health- and substance use disorders can, however, in practice be both challenging and time- and resource consuming. For professionals, supporting service-users during period of high experienced as demanding, both professionally and personally. Recovery-oriented practices must be continuously developed through collaboration, colleague supervision and reflection.