Kommunikasjon med kreftpasienter i en palliativ fase

Abstract

Bakgrunn: Forekomsten av kreft er økende. Dersom behandlingen ikke kan helbrede pasienten, endres fokuset til palliativ omsorg. Kommunikasjon er en viktig og omfattende sykepleieoppgave, og et sentralt ledd i utførelsen av palliasjon i kreftomsorgen.

Hensikt: Oppgavens hensikt er å belyse hvilke kommunikasjonsferdigheter sykepleier bør ha for å ivareta kreftpasienter i en palliativ fase.

Metode: Oppgaven er et systematisk litteraturstudie av åtte forskningsartikler. Studiene ble analysert med utgangspunkt i Evans analysemodell.

Resultater: Resultatene i studien viser at kommunikasjon til kreftpasienter i en palliativ fase er utfordrende og komplekst. Behovet for kontinuerlig trening og opplæring blir særlig vektlagt. Ferdigheter som å anvende et tydelig og forståelig språk, å være en god lytter og bruke berøring fremheves som sentralt i kommunikasjon med denne pasientgruppen. I tillegg blir ferdighetene å danne en god relasjon, vise empati og tilstrebe et godt samarbeid med lege avgjørende.

Konklusjon: Vår litteraturstudie viser at kommunikasjonsferdigheter, både verbale og nonverbale, er grunnleggende i møte med kreftpasienter i en palliativ fase. Det forutsetter at sykepleier kontinuerlig utfordrer sine ferdigheter i form av målrettet trening. Sykepleier bør være bevisst på egne holdninger, verdier, ferdigheter og faglige kompetanse for å utøve god kommunikasjon til denne pasientgruppen.

Background: Cancer rates are increasing. If treatments fail to heal the patient the focus is shifted to palliative care. Communication is a vital and comprehensive nursing task, and remains a core part of the execution of palliation within cancer care.

Aim: The assignment aims to shed light on a range of interpersonal communication skills necessary to develop and foster in order to provide the best care for cancer patients at the palliative stage.

Method: The assignment is built as a systematic literature review where eight research articles were systematically analyzed according to the Evans model.

Result: The study highlights the complexity surrounding patient communication at the palliative stage. The need for continuous skills development is emphasized. Skills relating to the application of clear language patterns, being a good listener and utilising human touch is accentuated in communication with the patient group. Additionally, the ability to empathize, build relations and to aim for a solid collaboration with involved physicians is vital.

Conclusion: Our study exhibits that communication skills, verbal and non verbal remain pillars when meeting patients in the palliative phase. This assumes that the nurse is continuously challenged through targeted exercises. The nurse should be aware of their personal attitudes, values and skills to ensure clear communication with this patient.