Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStensvold, Dorthe
dc.contributor.advisorIngeström, Emma
dc.contributor.authorJohansen, Andreas
dc.date.accessioned2021-09-25T16:29:14Z
dc.date.available2021-09-25T16:29:14Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:82525395:50489431
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2783178
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBakgrunn: Aerob trening har vist seg å være effektiv for å forbedre modifiserbare kardiovaskulære risikofaktorer på kort sikt. Denne studien hadde som mål å evaluere den langvarige effekten av strukturert høy-intensitets intervalltrening (HIIT) versus moderat-intensitet kontinuerlig trening (MIKT) i fem år, i forhold til en kontrollgruppe, på systolisk- (SBT) og diastolisk blodtrykk (DBT) i hvile, maksimalt oksygen opptak (VO2peak) og hvilepuls (HP), hos eldre voksne etter åtte år med aerob trening. Metode og resultat: Førti-ni eldre voksne (72.6 ± 1.9 år ved inklusjon), som hadde fullført fem års oppfølgingen i Generasjon 100-studien, ble tilfeldig valgt ut og invitert til en åtteårs oppfølging i denne studien. HIIT (n=14) gjennomførte to ukentlige treningsøkter som besto av 4x4 intervaller ved 85-95% av makspuls (MP); MIKT (n=18) gjennomførte to ukentlige treningsøkter av 50 minutter kontinuerlig trening ved 75% av MP; Kontrollgruppen (n=17) ble instruert til å følge 2012 retningslinjene for fysisk aktivitet i Norge. Den estimerte gjennomsnittlige endringen (95% konfidensintervall) i SBT / DBT mellom HIIT versus MIKT og kontrollgruppen var henholdsvis +6.8 (-3.9, 17.5) / -.7 (-5.8, 4.3) mmHg og +1.6 (-9.2, 12.5) / -1.6 (-6.7, 3.6) mmHg, mellom MIKT versus kontrollgruppen var det en estimert gjennomsnittlig endring på henholdsvis -5.1 (-15.3, 5.0) / -.8 (-5.6, 4.0) mmHg. Angående VO2peak, så var det en gjennomsnittlig endring mellom HIIT versus MIKT, og MIKT versus kontrollgruppen på henholdsvis +2.6 ml/kg/min (p = .046), og -2.6 ml/kg/min (p = .041), mellom HIIT og kontrollgruppen så var det en estimert gjennomsnittlig endring på +.08 ml/kg/min (p = 954). Det var ingen signifikante forskjeller i HP, hverken innad- eller mellom gruppene. Konklusjon: Denne studien fant ingen langvarig effekt av strukturert HIIT og MIKT i fem år, i forhold til kontrollgruppen på SBT, DBT og HP. VO2peak ble redusert i alle intervensjonsgruppene etter åtteårs perioden, men HIIT og kontrollgruppen viste en mindre nedgang sammenlignet med MIKT. Hverken HIIT eller MIKT ser ut til å være bedre enn kontrollgruppen for å redusere SBT, DBT og HP hos eldre voksne. Imidlertid kan strukturert HIIT og kontrollgruppen være mer effektiv sammenlignet med MIKT for å forhindre en aldersrelatert nedgang i VO2peak.
dc.description.abstractBackground: Aerobic exercise is previously found to be effective for improving modifiable cardiovascular risk factors short-term. This study aimed to evaluate the long-lasting effect of structured high-intensity interval training (HIIT) versus moderate continuous training (MICT) for five years, relative to a control group, on resting systolic- (SBP) and diastolic blood pressure (DBP), peak oxygen uptake (VO2peak) and resting heart rate (RHR), in older adults after eight years of aerobic exercise training. Method and results: Fourty-nine older adults (72.6 ± 1.9 years at inclusion), which previously had completed the five year follow-up in the Generation 100 study in Trondheim, Norway, were randomly selected and invited to an eight year follow-up in this study. In which, HIIT (n=14) were assigned to two weekly bouts of 4x4 min intervals at 85-95% of peak heart rate (PHR); MICT (n=18) were assigned to two weekly bouts of 50 minutes continuous exercise at 70% of PHR; and the control (n=17) were instructed to follow the 2012 guidelines for physical activity in Norway. The estimated mean change (95% confidence interval) in SBP / DBP between HIIT versus MICT and control were +6.8 (-3.9, 17.5) / -.7 (-5.8, 4.3) mmHg and +1.6 (-9.2, 12.5) / -1.6 (-6.7, 3.6) mmHg, respectively, between MICT versus control there were an estimated mean change of -5.1 (-15.3, 5.0) / -.8 (-5.6, 4.0) mmHg, respectively. For VO2peak, the estimated mean change between HIIT versus MICT, and MICT versus control were +2.6 ml/kg/min (p = .046), and -2.6 ml/kg/min (p = .041), respectively, between HIIT and control there was an estimated mean change of +.08 ml/kg/min (p = .954). There were no significant within- or between group differences in RHR. Conclusion: The present study found no long-lasting effect of structured HIIT and MICT for five years, relative to a control, on SBP, DBP and RHR. VO2peak declined over the eight year period in all intervention groups, but HIIT and control showed a smaller decline compared to MICT. Neither HIIT nor MICT seems superior to the control for reducing SBP, DBP and RHR in older adults. However, structured HIIT and the control may be more effective than MICT in preventing the age-related decline in VO2peak.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleEffects of Aerobic Exercise for Eight Years on Modifiable Cardiovascular Risk Factors in Older Adults
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel