Effekten av Tinnitus Retraining Therapy hos personer som ikke benytter seg av høreapparater

Abstract

Sammendrag Introduksjon: Tinnitus retraining therapy (TRT) er en type tinnitus-behandling som kombinerer rådgivning og lydterapi for å oppnå habitureing av tinnitus-fornemmelsen hos den plagede. TRTs benyttelse og anseelse blant fagmiljøet har blomstret betraktelig siden behandlingsformen ble introdusert av Pawel Jastreboff på slutten av 90-tallet. Studier har vist at man ved korrekt administrering av TRT, kan forvente en suksessrate for behandlingsutfall på opptil 80% av tilfeller. Disse estimatene er dog regnet ut fra generelle, ikke-ekskluderende tinnitus-populasjoner, som inneholdt en høy andel personer med komorbide hørselsrelaterte lidelser. Ettersom det har blitt bevist at personer med komorbide hørselsrelaterte tilstander, som betraktelige hørselstap eller nedsatt lydtoleranse, generelt sett opplever større behandlingseffekt av TRT-behandling, kan det stilles spørsmålstegn ved hvor stor påvirkning denne populasjonen har på suksessraten. Hensikt: Målet med denne studien var å finne ut hvilken effekt TRT-behandling har på en tinnitus-populasjoner som hverken behøver jevnlig forsterkning eller behandling for nedsatt lydtoleranse. Metode: For å svare på problemstillingen ble det utført en litteraturstudie, slik at allerede eksisterende relevant forskning på temaet kunne samles og anvendes for å identifisere eventuelle mønstre på tvers av materialet. Det ble sammenlignet og analysert resultater fra ti kvantitative forskningsartikler som alle inneholdt relevante populasjonsgrupper som hadde gjennomgått TRT-behandling. Resultat: I et forsøk på å belyse og kartlegge effekten TRT hadde på fokusgruppen, ble både resultater vedrørende behandlingsutfall (i form av suksessrate og generell bedringsstørrelse), samt frafallsspesifikke data analysert og sammenlignet. De ti inkluderte hovedartiklene kunne vise til en bred spredning av resultater, som i all hovedsak forholdt seg et betraktelig stykke under den forventede suksessraten på 80%. Konklusjon: Behandlingseffekt kan deles inn i to perspektivavhengige kategorier. Fra et pasientperspektiv avhenger effekt i stor grad av hvilke forventninger som har ligget til grunne for behandlingsløpet. Fra et klinisk perspektiv blir effekten definert av resultater vist ved kliniske evalueringsverktøy. Den høye spredningen av resultater, samt de generelt sett små relevante populasjonsgruppene gjorde det vanskelig å konkludere med noe spesifikt vedrørende effekt av behandling, annet enn at resultatene generelt sett kunne vise til mindre effekt for fokusgruppen enn hos den fullstendige tinnitus-populasjonen.

Abstract Introduction: Tinnitus retraining therapy (TRT) is a method of tinnitus-treatment that combines directive counselling and sound therapy to induce habituation of the patient’s perception of tinnitus. Both the usage and reputation of TRT has flourished considerably among the professional community since the treatment was introduced by Pawel Jastreboff in the late 90s. Studies have shown that with proper administration of TRT one can expect a success rate for treatment outcomes in up to 80% of cases. However, these estimates are based on general, non-exclusive tinnitus populations, and include a high proportion of people with comorbid hearing-related disorders. As it has been proven that people with comorbid hearing-related conditions, such as significant hearing loss or impaired sound tolerance, generally experience a greater treatment effect of TRT treatment, it begs the questioned whether this population has a disproportionate effect on the success rate. Objective: The aim of this study was to find out what effect TRT treatment has on tinnitus populations that do not need amplification on a regular basis or treatment for impaired sound tolerance. Design: To fulfil the objective of this study a literature review was conducted, so that already existing relevant research on the topic could be collected and used to identify any patterns across the material. Results from ten quantitative research articles were compared and analysed, all of which contained relevant population groups that had undergone TRT treatment. Result: To cast a light on the effect TRT had on the focus group, results regarding treatment outcomes (in the form of success rate and general improvement size), as well as dropout-specific data were analysed and compared. The ten main articles included in this literature review could point to a wide spread of results, which mainly remained well below the expected success rate of 80%. Conclusion: Treatment effect can be divided into two perspective-dependent categories. From a patient perspective, the effect largely depends on what expectations have been the basis for the course of treatment. From a clinical perspective, the effect is defined by results shown by using clinical evaluation tools. The wide spread of results, as well as the generally small sizes of relevant population groups, made it difficult to conclude anything specific regarding the effect of treatment, other than that the results generally showed less effect for the focus group than that of the complete tinnitus population.