Barn som pårørende til kreftsyk forelder

Abstract

Bakgrunn: Hvert år opplever 3500 barn i Norge å bli pårørende når en forelder blir kreftsyk. Hensikten med litteraturstudien er å øke kunnskap og forståelse rundt sykepleiers plikt til ivaretakelse av pårørendegruppen samt undersøke sykepleiers rolle i barnets mestring.

Metode: Systematisk litteraturstudie basert på ni studier, derav fire kvalitative, tre kvantitative og én oversiktsartikkel. Litteraturstudien suppleres med relevant teori og pensumlitteratur.

Resultat: Barn opplever belastninger knyttet til forelders kreftsykdom. Barn i alderen 6-12 år beskriver bekymring, rolleendringer, mindre sosiale aktiviteter og mer ansvar som fremtredende. Informasjon synes avgjørende for barnets mestring. En god relasjon mellom barnet og sykepleier er nødvendig for åpen kommunikasjon. Dersom barnet får tilstrekkelig informasjon, kunnskap og forståelse relatert til kreftsykdommen og egne opplevelser, samt delta i forelders sykehusinnleggelse øker barnets mestringsfølelse. Sykepleier har en betydelig rolle i pårørendearbeidet. Forskning viser imidlertid at helsepersonell mangler kunnskap om pårørendegruppen, krisehåndtering, deres behov for sykepleie samt sykepleiers rolle i barnets mestring.

Konklusjon: Flere faktorer er avgjørende for barnets mestring når forelder er kreftsyk. Blant annet barnets alder, erfaring, ressurser, forholdet i familien og sykepleiers bidrag. Sykepleier kan gjennom etablering av et mellommenneskelig forhold, tilrettelagt informasjon, kommunikasjon og veiledning fremme barnets mestring og helserelaterte livskvalitet. Et samarbeid mellom sykepleier, barnet og foreldre er avgjørende for barnets mestring. Forskning viser at sykepleiers lovpålagte plikt ikke ivaretas tilstrekkelig. For å bedre dagens sykepleiepraksis kreves økt kompetanse relatert til pårørendegruppen. Sykepleien som fag bør vektlegge temaet ytterligere. Slik kan sykepleier oppfylle sine funksjonsområder og fremme barnets mestring.

Nøkkelord: Barn, pårørende, kreft, mestring, sykepleie

Objective: Every year 3500 children in Norway become next of kin due to parental cancer. The objective of this study is to increase knowledge and understanding in nurse´s obligation in caring for children as relatives. Also, to examine the role which nurses have in helping children cope as next of kin due to parents with a cancer diagnosis.

Method: A systematic literature study based of nine studies, of which four qualitative, three quantitative and one review article, in addition to relevant theory and syllabus literature.

Results: Children experience stress related to parental cancer. Children in ages 6-12 years describe worry, role changes, less social activities, and more responsibilities as challenging. Research finds that information is crucial for the children´s coping mechanisms. A good relationship between the child and the nurse seems necessary for open communication. If the child receives sufficient information, knowledge and understanding related to parental cancer as well as participating in the parent´s care and treatment, the child manages to control the complex emotions emerging with parental cancer. Nurses do have a significant role in working with children as next of kin. However, research shows that healthcare professionals lack knowledge related to children as relatives, crisis management, children´s need of care and the nurse´s role in the child´s coping.

Conclusion: Several factors seem to be crucial for children´s coping mechanisms related to parental cancer. Among others, children´s age, experience, resources, relationship within the family and the nurse´s contribution. Through building an interpersonal relationship, age-appropriate information, open communication and guidance, nurses will be able to promote the child´s coping and better its health-related quality of life. Collaboration between the nurse, the child and its parents seem necessary for a child´s coping. However, research shows that the statutory obligation is not adequately fulfilled. To improve current nursing practice, increased knowledge about children as relatives among nurses is required. Today´s nursing practice needs to emphasize the topic further in order to fulfill nurse´s functional task areas and to promote children´s coping.

Keywords: Children, relatives, cancer, coping, nursing