Pharmacogenomics in nursing

Abstract

Sykepleiefunksjoner utvikler seg kontinuerlig for å oppfylle kravene i det moderne samfunnet. Fremskritt i den pågående genomiske tiden kan bidra med nye verktøy og kompetanser for en mer individualisert sykepleie. Mange studier har vist fordelene med å integrere farmakogenomikk i helsehjelpen.

Hensikten med litteraturstudien var å belyse på hvilke måter kunnskap om farmakogenomikk bidrar til at sykepleier øker medisinske behandlingseffekt. Hendersons perspektiver i sykepleie og teori om kunnskapstranslasjon var valgt som teoretiske plattfom. Datainnsamling ble gjort gjennom systematisk søk på databaser som CINAHL Complete, MEDLINE (Ovid) og Oria NTNU.

Ni vitenskapelige studier (seks originale forskningsartikler og tre litteraturstudier) ble til slutt valgt etter kritiske vurderinger. Disse studiene viste at genetiske variasjoner fører til forskjellige bivirkninger og medikamenteffekt hos ulike pasienter. Sykepleiere har brukt farmakogenomikk ved å utføre gentest, informere og veilede pasienter. Farmakogenikk er anbefalt som nye briller, teknologi og kompetense i sykepleie.

Denne studien konkluderer at dagens sykepleiere kan anvende farmakogenomikk i sykepleieprosessens ulike faser. Sykepleiere kan inkludere kunnskap om farmakogenomikk ved administrasjon av medisin og evaluering av bivirkninger hos den enkelte pasient. Sykepleiere kan også anvende farmakogenomikk ved advokering for sine pasienter. Undervisning om farmakogenomikk til pasienter og deres omsorgspersoner kan hjelpe dem å ta bedre vare på seg selv. Sist, men ikke minst, kan sykepleiere utføre forskning innen farmakogenomikk som en måte å lede og utvikle sin kliniske praksis, og derved forbedre kvaliteten på sykepleie og helsetjeneste.

Nøkkelord: sykepleie, farmakogenomikk, Henderson, kunnskapstranslasjon.

Nursing functions are constantly evolving to meet the requirements of modern society. Advances in the ongoing genomic era may equip nurses with new tools and competencies to provide a more individualised patient care. Many studies have demonstrated the benefits of integrating pharmacogenomics in various health care settings.

This literature study explores how knowledge on pharmacogenomics helps nurses to improve patient outcomes. Henderson’s perspectives in nursing and theory of knowledge translation provide the paper’s theoretical frameworks. Systematic search on databases such as CINAHL Complete, MEDLINE (Ovid) and Oria NTNU.

Six original research and three literature reviews were finally slected. These studies demonstrate that genetic variations lead to different side effects and drug efficacy among patients. Nurses have been using pharmacogemics in nursing care through conducting genetic testings, informing and educating patients. Pharmacogenomics is suggested using as nurses’ new lens, technology, and competency.

The paper argues that today’s nurses may employ pharmacogenomics in various phases of the nursing process. Nurses may include knowledge on drug-gene relations to administer, monitor, and evaluate patients’ responses related to medication treatment. Furthermore, nurses can advocate for rights of their patients to benefit better outcomes from pharmacogenomics. Nurses may also educate pharmacogenomics to patients and their caretakers to take better care of themselves. Last, but not least, nurses can conduct research in pharmacogenomics as a way to lead and develop their clinical practice and thereby improve quality of healthcare and patient outcomes.

Keywords: nursing, pharmacogenomics, Henderson, knowledge translation, patient outcomes.