| dc.description.abstract | Bakgrunn: Depresjon er en vanlig lidelse verden over, og som sykepleier kan man møte pasienter som sliter med depresjon overalt i helsevesenet. Fysisk aktivitet har vist seg å kunne forebygge depresjon. Litteraturstudien undersøker hvilken effekt fysisk aktivitet har i behandlingen av depresjon.
Hensikt og problemstilling: Å undersøke hvilken effekt fysisk aktivitet har hos mennesker med depresjon, da det er viktig at sykepleier har kunnskap om forskningsbaserte behandlingsmetoder som kan hjelpe pasienten. Hvorfor bør sykepleier fremme fysisk aktivitet hos pasienter med depresjon?
Metode: Denne bacheloroppgaven er en systematisk litteraturstudie. Oppgaven baserer seg på datasamling, analyse og diskusjon av forskningsresultater opp imot relevant sykepleieteori, bakgrunnskunnskap og problemstilling.
Resultater: Fysisk aktivitet har antidepressiv effekt, og ser ut til å være en effektiv behandlingsform for depresjon. Funnene viser stor effektivitet sammenlignet med andre behandlingsformer. Forskningen viser i tillegg forbedring i fysisk helse, og forbedringer i psykiske symptomer som selvtillit, energi og motivasjon.
Konklusjon: Sykepleier bør fremme fysisk aktivitet hos pasienter med depresjon fordi forskning viser at behandlingsformen har god, antidepressiv effekt. Litteraturstudien viser også at fysisk aktivitet er fordelaktig for å forbedre fysisk helse og samtidig forebygge somatisk og psykisk sykdom for denne pasientgruppen. Sykepleier kan spille en viktig rolle når det kommer til informasjon og veiledning, støtte, individuell tilrettelegging og tilpasning, blant annet for å fremme pasientens egenomsorgsevne. Det synes også viktig at sykepleier sørger for at pasienten med depresjon er involvert i egen behandling.
Nøkkelord: Depresjon, fysisk aktivitet, behandling, sykepleie | |
