Kommunikasjon med barn som snakker et fremmed språk

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Det norske helsevesenet møter i dag et økende antall barn med særskilte språklige behov. Det finnes lite forskning på hvordan sykepleiere i Norge best mulig skal ivareta kommunikasjon med barn som snakker et fremmed språk. Hensikt: Hensikten med denne studien er å utforske hvordan sykepleiere ved et akuttmottak opplever å møte barn som snakker et fremmed språk. Videre kan dette si noe om hvordan sykepleiere best mulig møter de språkbarrierene som kan oppstå. Metode: Datainnsamlingen ble utført i form av kvalitative intervju med fire sykepleiere som jobber på en pediatrisk mottaksavdeling på et sykehus i Norge. Intervjuene baserte seg på en semistrukturert intervjuguide. Resultat: Resultatene fra studien bli analysert og kategorisert under følgende tre hovedtemaer: Sykepleie til barn i akutte situasjoner, sykepleie til barn som snakker et fremmed språk og hjelpemidler i møte med fremmede språk. Hovedfunnene i analysen viser at sykepleierne stort sett føler seg trygge i møte med barn som snakker fremmede språk, men det kommer frem at det er enkelte utfordringer. Relasjons- og tillitsbygging blir sett på som krevende og sykepleierne beskriver ulike erfaringer rundt bruk av tolk. Konklusjon: Studien har vist at i møte med barn som snakker et annet språk, tilnærmet sykepleieren seg barna gjennom kroppsspråk og lek, og ved å involvere pårørende. Slik kunne det skapes en relasjon, til tross for språklige barrierer. Videre viser studien at sykepleiere kan forbedre kommunikasjon med barn som snakker et annet språk ved økt bevissthet rundt den ekstra språkbarrieren og med målbevisst bruk av tolk.

Abstract Background: The Norwegian healthcare is facing an increasing number of children with linguistic challenges. There is limited research available on how nurses in Norway should communicate with children who speak a foreign language. Aims: The purpose of this project is to explore what experiences nurses in an emergency department have when meeting children who speak a foreign language. Furthermore, this can show how nurses can meet the children’s needs when there are language barriers present. Method: The collection of data was done as qualitative interviews of four nurses working in a pediatric emergency department at a Norwegian hospital. The interviews were based on a semi-structured interview guide. Results: The results from the study are analysed and categorised under the following three main themes: Nursing for children in acute situations, nursing for children who speak a foreign language and communication aids when meeting children with a foreign language. The main findings of the analysis show that the nurses generally feel confident in situations with children who speak a foreign language, but it also appears that there are some challenges. Building a trusting relationship is seen as challenging and the nurses describe different experiences from using an interpreter. Conclusion: The project has shown that when meeting children who speak a foreign language, nurses approached the children through body language and play, and through involving the parents. In this they could build a relationship, despite the language barrier. Furthermore, the project shows that nurses can improve communication with children who speak a foreign language by increasing the awareness of the language barrier and with purposeful use of interpreters.