| dc.description.abstract | Introduksjon: Bariatrisk kirurgi (sleeve gastrektomi (SG)) har fram til nå vist seg å være den mest effektive behandlingen for fedme. Det er blitt antatt at langsiktig suksess kommer fra de gunstige endringene i det homeostatiske appetittsystemet, som antas å være i motsetning til det som sees etter et vekttap oppnådd med diet. Imidlertid har ingen studier sammenlignet SG og et diettindusert vekttap (WL). Derfor var målet med denne studien å undersøke effekten av et tilsvarende likt WL oppnådd med SG eller en veldig lav energidiett (VLED) på både objektive og subjektive markører for det homeostatiske appetittkontrollsystemet.
Metode: Denne studien er en ikke-randomisert klinisk studie med gjentatte målinger. Det var 28 voksne (75% kvinner) med alvorlig fedme (40,3 kg/m2) som fulgte en 10 ukers pulverbasert VLED (750 kcal/dag). Pasienter som var planlagt for SG ble rekruttert sammen med individer for en diettgruppe matchet for BMI, kjønn og alder. Kroppsvekt/kroppssammensetning, beta-hydroksybutyrat (BHB), plasmakonsentrasjon av appetittrelaterte hormoner (aktiv ghrelin (AG), aktiv glukagonlignende peptid-1 (GLP-1), total peptid YY (PYY) og insulin), og subjektive følelser på appetitt (sult, metthet, lyst til å spise (DTE) og prospektivt matinntak (PFC)) ble målt fastende og postprandialt, ved start og i uke 11 (W11).
Resultat: Deltakerne hadde et gjennomsnittlig vekttap på 18,0 kg ± 0.7 kg (15%), og var under ernæringsindusert ketose (fastende BHB ved W11: 0,61 ± 0,12 mmol/L og 0,93 ± 0,13 mmol/L, for henholdsvis VLED og SG), uten signifikante forskjeller mellom gruppene. Basal og postprandial plasmakonsentrasjon av AG ble redusert signifikant over tid bare i SG-gruppen (P<0,001, for begge), mens VLED-gruppen opplevde en økning i postprandial konsentrasjon av AG over tid (P=0,009). Postprandial GLP-1 økte signifikant over tid bare i SG-gruppen (P=0,006). Basal og postprandial insulinkonsentrasjonen ble redusert over tid i begge gruppene (P<0,001, for begge og P=0,004 og P<0,001, for henholdsvis VLED og SG). VLED-gruppen opplevde en signifikant reduksjon i postprandial sultfølelse, og en økning i følelse av metthet over tid (henholdsvis, P=0,030 og P=0,008). Følelse av DTE og PFC ble signifikant redusert over tid, både i fastende tilstand (P=0,011 og P=0,007, for henholdsvis DTE og PFC) og etter måltid (P=0,020 og P=0,013, for henholdsvis DTE og PFC).
Konklusjon: Til tross for forskjellig effekt i utskillelse av ghrelin og metthetshormoner, er et 15% WL oppnådd av SG eller en VLED, under ketogene forhold, assosiert med relativt like subjektive følelser på appetitt, med redusert matlyst og forbedret respons på metthet. Ytterligere kliniske studier er nødvendig for å fastslå sammenhengen mellom appetittrelaterte hormoner, subjektive følelser på appetitt og faktisk matinntak etter SG og en VLED for å bedre kunne forstå rollen til det homeostatiske appetittkontrollsystemet i modulering av WL-vedlikehold. | |
| dc.description.abstract | Introduction: Currently, bariatric surgery, namely sleeve gastrectomy (SG), is the most effective treatment for obesity. It has been hypothesized that its long-term success derives from beneficial changes in the homeostatic appetite system, which are thought to be opposite to what is seen after diet-induced weight loss (WL). However, no study has directly compared SG and a diet-induced WL. Therefore, the aim of this study was to investigate the effect of a similar WL achieved by SG or a very low energy diet (VLED) on both objective and subjective markers of the homeostatic appetite control system.
Methods: This study is a non-randomized clinical trial with repeated measurements. 28 adults (75% females) with severe obesity (40.3 kg/m2) underwent 10 weeks of a powder-based VLED (750 kcal/day). Patients scheduled for SG were recruited along with individuals for a diet group matched for BMI, sex and age. Body weight/composition, beta-hydroxybutyrate (BHB), plasma concentration of appetite-related hormones (active ghrelin (AG), active glucagon-like peptide-1 (GLP-1), total peptide YY (PYY), and insulin), and subjective feelings of appetite (hunger, fullness, desire to eat (DTE) and prospective food consumption (PFC)) were measured, in fasting and postprandially, at baseline and week 11 (W11).
Result: Participants lost an average of 18.0 ± 0.7 kg (15%) and were under nutritional-induced ketosis (fasting BHB at W11: 0.61 ± 0.12 mmol/L and 0.93 ± 0.13 mmol/L, for VLED and SG, respectively), with no significant differences between groups. Basal and postprandial plasma concentration of AG decreased significantly over time in the SG group only (P<0.001, for both), while the VLED group experienced an increase in postprandial concentration of AG over time (P=0.009). Postprandial GLP-1 increased significantly over time in SG group only (P=0.006). Basal and postprandial insulin concentration decreased over time in both groups (P<0.001, for both and P=0.004 and P<0.001, for VLED and SG, respectively). The VLED group experienced a significant decrease in postprandial feeling of hunger and an increase in fullness over time (P=0.030 and P=0.008, respectively). Feelings of DTE and PFC decreased significantly over time, both in fasting (P=0.011 and P=0.007, for DTE and PFC, respectively) and postprandially (P=0.020 and P=0.013, for DTE and PFC, respectively) in the SG group.
Conclusions: Despite different effects on the release of ghrelin and satiety hormones, a 15% WL achieved by SG or a VLED, under ketogenic conditions, is associated with similar subjective sensations of appetite towards a reduced drive to eat and an improved satiety response. Further clinical studies are needed to determine the association between appetite-related hormones, subjective feelings of appetite and actual food intake after SG and a VLED to better understand the role of the homeostatic appetite control system in modulating WL maintenance. | |