Changes in hedonic hunger after weight loss induced by diet or sleeve gastrectomy

Abstract

Introduksjon: Personer med fedme har en høyere hedonisk appetitt for svært velsmakende mat, og vekttap har vist en reversering av dette mønsteret. Det er imidlertid usikkert om metoden bak vekttap har en uavhengig påvirkning på den hedoniske sulten. Målet med denne studien var derfor å undersøke hvordan et likt vekttap indusert av sleeve gastrektomi (SG) eller en veldig lav energi-diett (VLED) påvirker den hedoniske sulten.

Metode: En ikke-randomisert kontrollstudie med gjentatte målinger. Voksne (18-66 år) med 35<BMI<55 kg/m2 fulgte en VLED i 10 uker (VLED-gruppen) eller en VLED i 2 uker pre-operativt, SG, og VLED i 8 postoperative uker (SG-gruppen). Hedonisk sult var målt med Power of Food Scale (PFS), og «liking» og «wanting» for ulike matgrupper var målt med Leeds Food Preference Questionnaire (LFPQ) ved baseline og uke 11. Data er presentert som estimert gjennomsnitt ± SEM.

Resultat: 28 deltakere var inkludert, 15 i VLED-gruppen og 13 i SG-gruppen. Gjennomsnittlig vekttap var 18 ± 0.7 kg, med ingen forskjell mellom gruppene. PFS viste en reduksjon i den totale scoren, og i delene «mat til stede» og «mat tilgjengelig», med ingen forskjeller mellom gruppene. I delen «mat tilgjengelig» hadde imidlertid SG en lavere score i uke 11, sammenliknet med VLED (P=0.009).

Fastende viste LFPQ en signifikant reduksjon i eksplisitt og implisitt «wanting» for HFSW over tid, med ingen forskjell mellom gruppene. SG-gruppen opplevde en reduksjon i eksplisitt «wanting» for HFSA og LFSW, og eksplisitt «liking» for HFSA, LFSW og HFSW, og VLED-gruppen hadde en økning i implisitt «wanting» for LFSA.

En reduksjon i eksplisitt «wanting» for HFSA og HFSW, og i implisitt «wanting» og eksplisitt «liking» for HFSW postprandialt, var sett over tid, med ingen forskjell mellom gruppene. VLED hadde en økning for implisitt «wanting» for LFSA, mens SG hadde en reduksjon i eksplisitt «liking» for LFSA, HFSA og LFSW, og i eksplisitt «wanting» for LFSA og LFSW.

Konklusjon: Vekttap indusert av både VLED og SG fører til reduksjon i hedonisk sult, men SG er assosiert med flere gunstige forandringer i hedonisk sult. Mer forskning må til for å undersøke langtidseffekten, og implikasjonen for langsiktig vedlikehold av vekten.

Introduction: Individuals with obesity have a greater hedonic hunger for highly palatable foods, and weight loss (WL) has been shown to reverse this pattern. However, it remains unknown if the method to induce WL has an independent impact on hedonic hunger. Therefore, the aim of this study was to investigate how a similar WL induced by sleeve gastrectomy (SG) or a very low energy diet (VLED) affected hedonic hunger.

Methods: A non-randomized control trial with repeated measurements. Adults (18-66 years old) with 35<BMI<55 kg/m2 followed a VLED for 10 weeks (VLED group) or a VLED for 2 weeks pre-operatively, SG, and VLED for 8 post-operative weeks (SG group). Hedonic hunger was measured using the Power of Food Scale (PFS) and liking and wanting for different food groups with the Leeds Food Preference Questionnaire (LFPQ) at baseline and week 11. Data is presented as estimated marginal means ± SEM.

Results: Twenty-eight participants were included, 15 in VLED group and 13 in SG group. The average WL was 18 ± 0.7 kg, with no significant difference between groups. There was a significant reduction over time on total score and categories “food present” and “food available” of the PFS, with no significant differences between groups. However, “food available” was significantly lower at W11 in the SG group compared to VLED group (P=0.009).

There was a significant reduction in explicit and implicit wanting for HFSW, in the fasting state, over time, with no differences between groups. SG group also experienced a reduction in explicit wanting for HFSA and LFSW, and explicit liking for HFSA, LFSW and HFSW, and the VLED group an increase in implicit wanting for LFSA in fasting.

A reduction in explicit wanting for HFSA and HFSW, and in implicit wanting and explicit liking for HFSW, in the postprandial state, was seen over time, with no significant differences between groups. The VLED group also experienced an increase in implicit wanting for LFSA, while the SG group had reduction in explicit liking for LFSA, HFSA and LFSW, and in explicit wanting for LFSA and LFSW.

Conclusions: WL induced by both VLED and SG leads to a reduction in hedonic hunger, despite this, SG is associated with more favorable changes in hedonic appetite. More research is needed to investigate the long-term effect, and the implications for long-term WL maintenance.