Hvordan kan en sykepleier bidra til å tidlig oppdage forhøyet selvmordsrisiko hos pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste?

Abstract

Bakgrunn: I Norge har vi en nullvisjon for selvmord. Likevel tar et høyt antall mennesker livet sitt hvert år. Selvmordsraten har ikke blitt redusert de siste 20 årene. Dette til tross for økt fokus på fenomenet selvmord, bedre behandling, økt kompetanse og gjentagende handlingsplaner. Hensikt: Hensikten med litteraturstudiet er å belyse viktigheten av god kommunikasjon og pasientoppfølgning fra sykepleier i den somatiske spesialisthelsetjenesten, for å kunne bidra til tidlig å identifisere risikofaktorer for selvmord.

Metode: Oppgaven er skrevet som en litteraturstudie, som benytter både kvalitative og kvantitative vitenskapelige artikler. Annen relevant faglitteratur er også benyttet.

Resultat: Studiene kom fram til at ved økt bruk av kartleggingsverktøy ble det identifisert betydelig flere pasienter med selvmordsrisiko. Det er behov for økt forståelse og opplæring i hvordan kartleggingsverktøy skal benyttes, og til hvilket tidspunkt det er mest hensiktsmessig å kartlegge pasienten. Studiene konkluderer med at slike verktøy burde tas fast i bruk på somatiske sykehus.

Konklusjon På bakgrunn av funn i litteratur og vitenskapelige artikler konkluderes det med at kartleggingsverktøy har en god effekt for å oppdage risikofaktorer for selvmord. Det er en variasjon i tidspunkt for når risikoen for selvmord er størst. Dette kan variere over tid og må derfor tas i betraktning når pasienter kartlegges. Det er ikke holdepunkter for at enkelte pasientgrupper bør prioriteres framfor andre ved kartlegging. Sykepleier kan bidra til å oppdage risikofaktorer ved å være oppmerksom på at pasienten kan underrapportere faresignaler og kan gi falske negative/positive svar på kartleggingen. Det er en stor sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. En sykepleier må være bevisst på dette for å danne seg et helhetlig perspektiv på pasientens helse.

Background: Norway has adopted an overarching “Vision Zero for Suicide.” Nevertheless, numerous of Norwegian citizens die by suicide each year. During the last twenty years the suicide rate has not declined in Norway, despite of several action plans, better knowledge and improved treatment.

Objective/aim/purpose: The objective of this literature study is to illuminate how nurses within the somatic specialist healthcare service can identify risk factors for suicide among patients, at an early stage. Specifically, by focusing on both the importance of good communication and patient follow up.

Method: This thesis is structured as a literature study, based on both qualitative and quantitative scientific articles. Other relevant literature is also included.

Results: These scientific articles revealed that increased use of mapping tools contributed to identify significantly more patients at risk of suicide. Therefore, it is essential to increase both knowledge and training within the use of mapping tools. Furthermore, it is also important to recognize when it is appropriate to map a patient. The scientific articles concludes that mapping tools should be in systematically use at somatic hospitals.

Conclusion: Based on findings in both literature and scientific articles, this study concludes that the use of mapping tools can be very effective to identify risk factors for suicide. However, there is a variation regarding when the risk for suicide is at its highest. This can vary over time, which must be considered when mapping patients. There is no saying that certain groups of patients should be prioritized before others in the mapping process. Nurses can contribute to uncover risk factors by being attentive of patients tendency to underreport critical symptoms and thereby giving false negative/positive responses. There is a strong link between physical and psychological health. Nurses should be conscious of this to gain a holistic perspective of the patient’s health.