| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker identitetstematikken i Johan Borgens roman Jeg (1959). Romanen følger hovedpersonen Matias Roos på en reise hvor han er spaltet og desorientert i sin verden. Jeg undersøker forskjellige fasetter han må gjennom før han finner frem til en midlertidig, stabil identitet. Til tross for at romanen konkluderer med et identitetsbegrep som er løslig, fragmentert og uavklart, skaper Borgens refleksjoner rundt identitet både forståelse og slektskap. Problemstillingen jeg jobbet ut fra var: Hvilken identitetsforståelse skrives frem i Johan Borgens Jeg? I teorien støtter jeg meg på Borgen selv, Skårderud og Freud. Borgen skrev i 1960 essaysamlingen Innbilningens verden, hvor han utbroderer sine teorier om menneskesinnet. Her ser han på den dunkle skyldfølelsen hos mennesket, uoverensstemmelsen mellom innbilt og fantasi og grenselandet som individet lever i. Borgens egne refleksjoner utgjør et teoretisk grunnlag som jeg tar med videre inn i analysen. Videre bruker jeg Skårderuds URO: en reise i det moderne selvet (2020) for å underbygge spaltingen av identiteten til Matias, så vel som uroligheten han føler på som moderne menneske. Freud bruker jeg for å se på melankolien hos jeget og følelsen av det uhyggelige.
Analysen er delt inn i fem deler som hver og en representerer en markør i Matias Roos´ identitetssøken. Jeg har kalt dem: todelingen, skyldspørsmålet, stedets betydning, fluktmotivet og erindringer. I todelingen ser jeg på hvordan Matias´ to deler går i dialog med hverandre. Videre føler Matias på en overhengende følelse av skyld som delvis er innbilt og delvis berettiget. Dette fremkommer i kapittelet om skyldspørsmålet. Stedets betydning undersøker Matias´ tilknytning til stedet hvor romanen både starter og kulminerer, kalt Huset. Han har festet deler av sitt jeg i Huset, og deles når han forlater det. Nest siste kapittel er fluktmotivet, som er dekkende for hvem Matias er når han ikke er i Huset. Han er på flukt, en flukt som også kan overføres til det moderne mennesket. Siste kapittel i analysen ser på erindringenes kraft på Matias. Det er her nøkkelen til hele romanen ligger, og her han finner svarene han søker på flukten. Det er erindringen til Matias sin overgang fra barn til voksen som rommer tapet av hans identitet, og hans første spalting. Han kan da returnere til Huset for å bli, enn så lenge. Romanen er tunglest, men jeg mener disse underkategoriene utgjør et godt utgangspunkt for å kunne dra ut en helhetlig forståelse av romanen. Jeg konkluderer masteroppgaven med at identitetsforståelsen i Jeg er ufullendt, men at hovedkarakteren oppnådde delvis klarhet i reisen mot en stabil identitet. | |
