| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven er en kvalitativ fenomenologisk kasusstudie. I studien undersøker jeg problemstillingen Hvordan erfarer én norsklærer og et utvalg Vg1-elever novelleundervisning som inngang til det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring? Jeg samler inn data gjennom kvalitative dybdeintervju med en norsklærer og ti Vg1-elever. Hensikten er å undersøke deres erfaringer med undervisning om novellen «Uten hansker» (2019) av Mari Andreassen, som inngang til Folkehelse og livsmestring. I tillegg observerer jeg undervisningen i klasserommet og gjennomfører to spørreundersøkelser i norskklassen. Masterprosjektet har som mål å studere både perspektiv fra lærer og elever, samt fortelle noe om hvordan de erfarer arbeid med det sentrale temaet Folkehelse og livsmestring i LK20, på norskfagets premisser.
Studien viser at undervisningen oppleves forskjellig for elevene. De fleste forteller at undervisningen gir dem ulike perspektiver fra mennesker med psykiske utfordringer. Ved å arbeide med en novelle, en dokumentarepisode og en fagartikkel, som omhandler tvangslidelser på ulike måter, opplever de fleste av elevene å få bedre forståelse for andre mennesker. Norsklæreren opplever at arbeid med skjønnlitteratur fungerer godt som inngang Folkehelse og livsmestring fordi det presenterer elevene for andre virkeligheter enn deres egne og gir dem en livserfaring gjennom innlevelse. Gjennom intern fokalisering i «Uten hansker» får elevene innblikk i en fiktiv karakters livsverden. Dette bidrar til at de utvikler kompetanser innenfor Folkehelse og livsmestring. Jeg forstår norsklæreren og flere av elevene sine erfaringer i lys av forståelsen av hvordan arbeid med skjønnlitteratur kan fungere som øving i emosjonell forståelse. Den forberedende dimensjonen ved Folkehelse og livsmestring blir dermed tydelig.
Arbeidet med skjønnlitteratur i undervisningen bidrar til å styrke elevenes ferdigheter i og holdninger for Folkehelse og livsmestring. Funn viser at de elevene som ikke opplever at undervisningsopplegget bidrar til økt kompetanse i Folkehelse og livsmestring, kanskje avviser fiksjonen. Det er også grunn til å tro at disse kanskje benytter faktive lesemåter. Det virker heller ikke som disse elevene opplever subjektiv relevans i møte med novellen. Felles for de fleste av elevene og norsklæreren, er opplevelsen av usikkerhet omkring forholdet mellom det norskfaglige og det tverrfaglige. Funn viser likevel at undervisningsopplegget på mange måter fungerer godt som inngang til Folkehelse og livsmestring på norskfagets premisser gjennom novelleundervisning. | |
