Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBoasson, Frode Lerum
dc.contributor.authorNordgaard, Maren
dc.date.accessioned2021-09-24T18:34:36Z
dc.date.available2021-09-24T18:34:36Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:77752186:17175605
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2781945
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar for seg en analyse av hvordan kjønnsidentitet tematiseres og kommer til uttrykk i de tre barne- og ungdomsbøkene: Gutt og Jente later som (2017) av Hilde Matre Larsen, Eksperimentet (2015) av Harald Nortun og Det ingen ser (2018) av Anna Ahlund. Anmeldelsene av bøkene bemerker hvordan de utforsket utradisjonell kjønnsidentitet. Tematisering av kjønnsidentitet er viktig å undersøke, fordi det er betydningsfullt for barn og ungdom, men også for resten av samfunnet. Personer som identifiserer seg som LHBT møter ofte flere fordommer og mindre forståelse fra samfunnet, og barne- og ungdomslitteratur som tar for seg kjønnsidentitet, kan bidra til å spre kunnskap og forståelse. For å undersøke hvordan kjønnsidentitet utrykkes i disse bøkene, brukes det skeiv teori for å forklare definisjonen av kjønn, og for å vise hvordan kjønnsidentitet behandles i samfunnet. Kjønnsidentiteten kommer til uttrykk og tematiseres i en økende grad i bøkene, ettersom alderen til leseren øker. Gutt og jente later som introduserer kjønnsidentitet på et grunnleggende nivå, ved å tydeliggjøre skillet mellom «jeg og deg», og ved å vise at hvilket kjønn man har, ikke spiller noen rolle når man leker sammen. Kjønnsidentitet i Eksperimentet kommer tydelig til uttrykk i hvordan hovedkarakterene skildres med stereotypiske kjønnsroller, noe som er motsatt til sitt biologiske kjønn. Motvekten til hovedkarakterene skildres med samstemte tradisjonelle kjønnsroller og biologisk kjønn. Kontrastene viser hvordan merkelappene rundt kjønnsidentitet, kan skape press og skam om en ikke føler tilhørighet til det tradisjonelle. Det ingen ser uttrykker hvordan kjønnsidentitet skildres i et fordomsfritt univers, der den utradisjonelle karakteren Fride med pronomenet «hen», har en naturlig plass i historien. Samtidig som boken operer med et fordomsfritt univers, er det et paradoks at noen av karakterene skildres ut ifra stereotypier. Analysedelen undersøker de ulike uttrykkelsene og tematiseringene av kjønnsidentitet i et kjønnsperspektiv, og viser ved en grundig gjennomgang, hvordan dette kommer til uttrykk og fremstilles i de tre utvalgte bøkene.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKjønnsidentitet i barne- og ungdomslitteratur En nærlesing av Gutt og Jente later som (2017), Eksperimentet (2015) og Det ingen ser (2018)
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel