Audismens former og tolkens makt

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar utgangspunkt i audisme, med spesielt fokus på tegnspråktolker som utfører diskriminering mot døve. Begrepet audisme definerer diskriminering mot døve, på samme måte som rasisme definerer diskriminering mot raser. Undertrykkelse av døve skjer hovedsakelig fra hørende personer med lite, eller ingen, kunnskap om døves kultur og historie. Likevel kan man se at enkelte tegnspråktolker, som har kunnskap om døve, samt deres kultur og historie, til tider kan utføre audisme de også. Jeg ønsket å få et større innblikk i hvilke faktorer som spiller inn når tegnspråktolker utfører audisme, og valgte å rette fokuset mot akkurat dette. For å avgrense besvarelsen har jeg måttet spisse problemstillingen, og utformet til slutt følgende problemstilling: «Hva er audisme, og hvordan manifesterer det seg for døve personer i møte med tegnspråktolker og institusjoner?»

Det ble foretatt en litteraturgjennomgang, for å finne litteratur som er relevant til den avgrensede problemstillingen. Audisme blir delt inn i dimensjonene: individuell, institusjonell, metafysisk og laissez-faire. Denne oppdelingen beskriver hvor utførelsene av audisme finner sted. Funnene fra litteraturgjennomgangen tar utgangspunkt i drøftingen av to eksempler, der tolker og institusjoner har utført audisme i Norge. Det første eksempelet tar for seg justismordene på Fritz Moen, med spesielt fokus på de audistiske handlingene tegnspråktolkene utførte i avhørene. Fritz Moen var en døv mann som sonet 18 år i fengsel, for drap han ikke hadde begått. Flere av tolkene som tolket Moen i avhørene har tolket grove feil, noe som medvirket til Moens strenge dom. Neste eksempel tar for seg Geir Jensen, en døvblind mann som ble sittende alene uten noen informasjon om hvorfor tolk/ledsager ikke dukket opp, da koronapandemien utbrøt 12. mars 2020. Tolketjenestene i Norge stengte ned da koronapandemien inntraff. Dette fordi Stortinget ikke regnet det som en samfunnskritisk rolle, men for de som benytter seg av tolk/ledsager for å gjennomføre hverdagslige gjøremål er det virkelig en kritisk rolle.

This bachelor thesis is based around audism, with a closer look on sign language interpreters who preform discrimination towards deaf people. The term audism defines discrimination towards deaf people, just as racism defines discrimination against race. Oppression against deaf people occur mainly from hearing people with little, or no, knowledge of deaf peoples culture and history. Nevertheless, one can see that some sign language interpreters, who have knowledge of deaf peoples culture and history, can sometimes perform audism as well. I wanted to get a greater insight into the factors that come into play when sign language interpreters perform audism, and chose to focus on this subject. To limit the thesis I ended up formulating the following research question: "What is audism, and how does it manifest for deaf people in encounters with sign language interpreters and institutions?"

A literature review was conducted to find literature that is relevant to the limited research question. Audisme is divided into the dimensions: individual, institutional, metaphysical and laissez-faire. This division describes where the performances of audism takes place. The findings from the literature review are based on the discussion of two examples, where interpreters and institutions have performed audism in Norway. The first example addresses the miscarriage of justice during the trial of Fritz Moen, with special focus on the audistic actions performed by the sign language interpreters in the interrogations. Fritz Moen was a deaf man who served 18 years in prison for murders he had not committed. Several of the interpreters who interpreted Moen in the interrogations misinterpreted, which contributed to Moen's severe sentence. The next example is Geir Jensen, a deaf and blind man who was left alone without any information about why an interpreter did not show up, when the corona pandemic broke out on March 12th 2020. Interpreting services in Norway shut down when the corona pandemic occurred. This is because the Norwegian parliament did not consider it a socially critical role, but for which it is for those who use an interpreter to carry out everyday tasks.