Problematising Norwegian quantifiers

Abstract

Kvantorer, også kjent som mengdeord, er slik navngitt fordi de forteller om kvantiteten, eller mengden, av innholdet i dens påfølgende determinativfrase. En flytende kvantor, derimot, er plassert på en annet plass i setningsstrukturen enn den plassen hvor determinativfrasen den hører sammen med befinner seg. Tross dette ser ikke setningen ut til å endre semantisk betydning etter hvor i setningen kvantoren står. Overflateplasseringen av kvantoren kan både samsvare med å være et adverbial eller en form for nomenfrase etterlatt på en av plassene subjektet har flyttet seg gjennom, som er grunnen til at det stadig pågår en debatt innen forskningsfeltet som dreier seg rundt den riktige klassifiseringen av frasen. Forskningsdata fra andre språk viser at ingen av analysene kan fullstendig forklare fenomenet hver for seg. Engelsk er et av de språkene som har undergått mye forskning innen dette området, som det er har til felles med språk som fransk og tysk. Derimot har flytende kvantorer i skandinaviske språk mottatt veldig lite oppmerksomhet innen feltet, som har ført til at det i dag finnes lite kunnskap om hvordan flytende kvantorer oppfører seg i norsk. Derfor består denne av to deler, derav den første delen har som mål å kartlegge distribusjonen av norske flytende kvantorer og hvordan denne er forskjellig fra distribusjonen til den engelske flytende kvantoren. Den andre delen har som mål å forsøke å analysere disse dataene i henhold til det eksisterende teoretiske rammeverket.

Gjennom dette forskningsarbeidet har jeg funnet ut at den norske flytende kvantoren ser ut til å ha den samme distribusjonen som dens engelske motpart i noen henseende, først og fremst at de begge kan flyte i middelposisjonen etter det finitte verbet. På en annen side skiller norske flytende kvantorer seg fra de engelske på disse seks forskjellige punktene: 1) Både universelle og partitive kvantorer er i stand til å flyte; 2) Universelle kvantorer kan flyte i starten av setningen; 3) Universelle kvantorer kan flyte i slutten av setningen; 4) Ingen norske kvantorer i leddsetninger; 5) Norske kvantorer ser ut til å ha forskjellige flyteevner etter hvorvidt de er massesubstantiver eller tellesubstantiver; 6) Norske flytende kvantorer foretrekker å jobbe med pronomen-DP-er fremfor leksikalske DP-er.

A quantifier is so called because they quantify the entities of the DP which follows them. A floating quantifier, on the other hand, is so called because while they still quantify a DP, they are seated at another place in the sentence apart from this DP: in other words, they seem to have floated away from it. However, the sentence as a whole seems to retain the same semantic sense independently of the placement of the quantifier. This phenomenon have sparked debate on how to interpret the phrasal properties of the floated quantifier, as its surface position seems to be identical to either that of an adverbial situated in a verbal phrase or as that of a constituent stranded in a DP trace-position through A-movement. Researched variants of the phenomenon seem to be adequately explained either by one of the analyses, by both, or by neither. Within the research field of floating quantifiers, English floated quantifiers have received a large amount of study, alongside other languages like French and German. The floating quantifiers of the Scandinavian languages, however, have received little to no attention up until now. Therefore, the first aim of this thesis is to map out the distribution of the Norwegian floating quantifier and the ways its distribution differentiates with the distribution of the English floating quantifier. The second is to attempt to analyse these data within the available framework.

Through this research, I have found that the Norwegian floating quantifier in some ways seems to mimic the behaviour of its English counterpart, such as by being able to float in middle position following the finite verb. However, in six different major points the Norwegian floating quantifier distinguished itself from the English, which is shown by the following behaviours of the Norwegian quantifier: 1) Both universal and partitive quantifiers display floating abilities; 2) Universal quantifiers can float in sentence-initial position; 3) Universal quantifiers can float in sentence-final position; 4) No quantifier can be floated in embedded clauses; 5) Quantifiers’ floating ability seen to have a mass/count-restriction; 6) Norwegian floating quantifiers have scope over pronoun DPs.