Eskatologisk temporalitet i Justin Cronins The Passage

Abstract

Denne masteroppgaven analyserer temporalitet tematisk og formelt i Justin Cronins The Passage. Romanen omhandler en apokalypse og den post-apokalyptiske verden som oppstår deretter, og har en tredelt tidsstruktur. Historien starter kort tid før apokalypsen før den hopper 100 år frem i tid. Samtidig er det en rekke henvisninger til en ukjent fremtid med teksten: “Presented at the Third Global Conference on the North American Quarantine Period”. Oppgavens problemstilling angår dette tredelte temporale uttrykket og diskuterer det i lys av sjangerkarakteristikker og litterære virkemidler. Den gjennomgår sjangrene apokalypsefiksjon og gotikk som legger grunnlaget for Cronins vampyrapokalypse, og drøfter hvorvidt verket samsvarer med sjangertroper. Videre blir temporalitet spesifikt analysert så vel som “arkivfortelling”, en betegnelse introdusert i oppgaven som angår bokens bruk av dagbokutdrag, e-poster, avisutklipp og diverse for å fortelle sin historie. Joseph Franks begrep “spatial form” og Frank Kermodes “aevum” vil bli benyttet for å forklare romanens tidsuttrykk der forskjellige temporaliteter sameksisterer og integreres. Oppgaven avsluttes med å konkludere at Cronins eskatologiske historie og fragmenterte temporalitet best lar seg beskrive i Franks romlige kategorier.

This thesis will analyse temporality in Justin Cronin’s The Passage. The novel depicts an apocalypse as well as the post-apocalyptic world that follows, and its temporality is structured in to three main parts. The story begins shortly before the apocalypse and, following the apocalypse, jumps forward, leaving behind a 100-year gap. In addition to this, there are several references to an unknown future through: “Presented at the Third Global Conference on the North American Quarantine Period”. The objective of the thesis concerns this split temporality and will discuss it in light of genre tropes and literary tools. Subsequently, apocalyptic fiction and the gothic will be considered in relation to how The Passage adheres to or subverts the genres. Temporality will be directly and thoroughly analysed as well as “archive storytelling” which concerns the novel’s use of diary excerpts, e-mails, newspapers etc. to tell its story. Joseph Frank’s “spatial form” and Frank Kermode’s “aevum” will be key to this analysis that will discuss how different temporalities coexist and are integrated in the “now”. The thesis concludes with the statement that the fragmented temporality demands a spatial approach to the text.