An Endogenous "Financialisation Coefficient" For Modeling Buildup of Financial Fragility and Debt Crisis

Abstract

The purpose of this thesis is to extend the "Minskyan" long-term crisis model introduced in Andresen (2018) to include an endogenous financialisation coefficient, instead of as an exogenous function of time, and explore how it affects the response of the system. More specifically how financialisation affects the build-up, and severity, of economic crises, as well as how they can be avoided. The argument made in Andresen (2018) that high financialisation in an economy is a major contributing factor to the dynamics that lead to the crises of slow and long-term economic cycles, is further strengthened by the introduction of the endogenous financialisation coefficient. Different proposals for the implementation of the coefficient will be explored, and then implemented by utilizing the tools of system dynamics and control theory to construct a reasonable model proposal. Finally the model is simulated, and the results analyzed and compared to the corrected simulations of Andresen (2018). The result of implementing the financialisation coefficient endogenously, was an economy in which the collapse was accelerated. Additionally, it was shown that an increase in pessimism when crisis was imminent did not have a major effect on the final result: the collapse still happened, though slightly delayed.

Formålet med denne oppgaven er å utvide den "Minskyanske" langtids krise-modellen introdusert i Andresen (2018) til å inkludere en endogen finansialiseringsvariabel, istedenfor å være implementert som en eksogen funksjon av tid, for så å observere hvordan dette påvirker responsen til systemet. Mer spesifikt, hvordan finansialisering påvirker oppbygningen, og alvorlighetsgraden, av økonomiske kriser, samt hvordan de kan unngås. Argumentet som blir gitt i Andresen (2018), at høy finansialisering i en økonomi er et av de viktigste bidragene til dynamikken som fører til kriser i en treg og langsiktig økonomisk syklus, er videre styrket av introduksjonen av den endogene finansialiseringsvariabelen. Forskjellige forslag til implementasjon av variabelen vil bli utforsket, for så å bli implementert ved bruk av system-dynamikk og kontrollteori for å foreslå en modell som gir rimelig respons. Til slutt simuleres modellen, og resultatene blir analysert og sammenlignet med resultatene gitt i de korrigerte simuleringene fra Andresen (2018). Resultatet av å implementere finansialiseringsvariabelen endogent, ble en økonomi som opplevde en kollaps tidligere. I tillegg ble det vist at en økning i pessimisme når krisen nærmet seg, ikke hadde en stor effekt på det endelige resultatet: en ungikk ikke kollaps, men den ble svakt forsinket.