| dc.description.abstract | Bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen (BAE-bransjen) er en kompleks næring hvor aktører er avhengige av hverandre for å skape lønnsomme og funksjonelle produkter i unike og midlertidige prosjekter. Til tider lykkes ikke bransjen med dette, og kritiseres blant annet for manglende kompetanse, effektivitet og budsjettoverskridelser. Som et svar på utfordringen har gjennomføringsmodellen samspill fått økt oppmerksomhet i norske byggeprosjekter. Intensjonen med samspill er at aktørene i prosjektene skal arbeide tettere sammen med en jevnere fordeling av risiko og muligheter, hvor partene vektlegger tillit, åpenhet og delingskultur. Her tilrettelegges det for et samarbeid mellom organisasjoner hvor kunnskap og erfaringer deles fritt. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling løftet: Hvordan gir kunnskapsdeling i samspillsprosjekter økt konkurransefortrinn?
For å besvare denne problemstillingen er det blitt gjennomført intervjuer av en arbeidsgruppe ved Construction City Cluster (CCC), fagpersoner ved NTNU og prosjektledere fra Nidarvollprosjektene. I tillegg til intervjuene er teori blitt gjennomgått, forfatterne har vært med på utarbeidelsen av en samspillskontraktsmal med CCC, og gjennomført dokumentstudier av caset Nidarvollprosjektene. Denne studien har fulgt en abduktiv tilnærming, hvor forfatterne parallelt har arbeidet med datainnsamling og dannelse av teoretisk rammeverk.
I gjennomgangen av teori ble det funnet at kunnskapsdeling starter hos individene i organisasjoner, og at en bare kan overføre deler av egen kompetanse til andre. Her er det funnet at felles mål, kompleksitet, fragmentering, midlertidighet, tillit og kultur påvirker kunnskapsdelingen i BAE-bransjen, men at kunnskapsdeling uansett gir grunnlag for økt konkurransefortrinn. Skal kunnskapsdeling gi konkurransefortrinn er en avhengig av at individer reflekterer og behandler kunnskapen de mottar slik at den omdannes til kompetanse. Det at enkeltindivider besitter kompetanse gir i seg selv fortrinn, men dette fortrinnet kan styrkes gjennom kunnskapsdeling til flere i organisasjonen.
Funnene fra tidligere forskning blir gjenspeilt i de empiriske funnene i denne studien. Aktører i bransjen anerkjenner at kunnskapsdeling er viktig, men de klarer ikke riktig å koble kunnskapsdeling til konkrete konkurransefortrinn. Her er det funnet at samspillskontrakter, felles mål og tidlig involvering, underbygget av de myke faktorene tillit, kultur og åpenhet gir et godt grunnlag for samarbeid og kunnskapsdeling både internt og ekstern mellom organisasjoner. Det er ikke alltid like tydelig hva som blir utfallet av kunnskapsdelingen, men det er tydelig at intervjuobjektene mener det gir merverdi. Kunnskapsdeling kan på denne måten anses som flyktig, ukontrollerbar og vanskelig å strukturere, hvor utfallet av den gjerne er utilsiktet og vanskelig å planlegge. Det bør likevel etableres rammer og struktur slik at kompetansen utvikles er i tråd med organisasjonenes strategi og mål.
Kompetanse i seg selv gir bedre grunnlag for etableringen av konkurransefortrinn, men ved hjelp av samspillsentrepriser blir dette tydeligere. I kontraheringen til samspillsprosjekter vektlegges oppgaveforståelse og kompetanse i større grad enn pris, noe som gjør at aktører med riktig kompetanse og erfaringer får et fortrinn i utvelgelsen. I tillegg vil fokuset på kompetanse være toneangivende for samarbeidet i prosjektet, og kan stimulere til at mer kunnskap deles underveis. På denne måten kan samspillsentrepriser skape en vinn-vinn-situasjon for organisasjoner, hvor de får økt konkurransefortrinn. | |
| dc.description.abstract | The construction industry is a complex industry where actors are dependent on each other to create profitable and functional products in unique and temporary environments. Sometimes the industry fails in creating such products, and is criticized for lack of competence, efficiency and budget overruns. In response to the challenge, partnering as a form of contract has become more common in Norwegian construction projects. The intention with this form of contract is that the actors in the projects will work closer together with an even distribution of uncertainty, where the parties emphasize trust, openness and a culture of sharing. Here, arrangements are made for a collaboration between organizations where knowledge and experiences are shared freely. Based on this, the following question has been raised: How does knowledge-transfer in partnering projects give an increased competitive advantage?
In order to answer this problem, interviews have been conducted among a taskforce in Construction City Cluster (CCC), professionals at NTNU and practitioners from the Nidarvollprojects. In addition to the interviews, theory has been reviewed, the authors have been involved in the preparation of a partnering contract template with CCC, and document studies have been carried out from the Nidarvoll-case. This study has followed an abductive approach, where the authors have worked in simultaneously with data collection and the formation of a theoretical framework.
In the review of theory, it was found that knowledge-transfer starts with the individuals in organizations, and that they can only transfer a small part of their competence to others. Here it has been found that common goals, complexity, fragmentation, temporality, trust and culture affect the sharing of knowledge in the construction industry, but that knowledge-transfer in any case provides a basis for increased competitive advantage. For knowledge-transfer to give a competitive advantage, one is dependent on individuals reflecting and processing the knowledge they receive so that it can be transformed into competence. The fact that individuals possess competence gives an advantage, but this advantage can be strengthened through knowledge-transfer to more people within the organization.
The findings from previous research are reflected in the empirical findings of this study. Actors in the industry recognize that knowledge-transfer is important, but they are not able to properly link it to specific competitive advantages. Here, it has been found that partnering contracts, common goals and early involvement, supported by the soft factors: trust, culture and openness provide a good basis for collaboration and knowledge-transfer both internally and externally between organizations. It is not always clear what the outcome of the knowledge-transfer will be, but the interviewees believe it provides greater value. In this way, knowledge-transfer can be regarded as volatile, uncontrollable and difficult to structure, where the outcome is often unintentional and difficult to plan. Nevertheless, a framework and structure should be established so that the competence is developed in line with the organizations' strategy and goals.
Competence provides a better basis for the establishment of competitive advantage, but with the help of partnering contracts, this becomes clearer. When actors get contracted to partnering projects, emphasis is placed on understanding the task and personnel competence rather than price, which means that actors with the right competence and experience gain an advantage in the selection. In addition, the focus on competence will set the tone for the collaboration in the project and can stimulate further knowledge-transfer in the future. In this way, partnering projects can create a win-win situation for organizations and give them increased competitive advantage. | |
