Om bærekraftig utvikling i Trondheim. Hvordan operasjonalisere mål på strategisk nivå?

Abstract

Trondheim skal ifølge kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2009-2020 utvikle seg til å bli en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig. Jeg har konsentrert meg om hvordan rapportering har skjedd knyttet til dette ene av fire hovedmål fra planen: • Var hovedmålet kun ment som et retningsgivende og strategisk mål, eller var det også viktig med måloppnåelse? • Hvordan er målet blitt operasjonalisert og er det blitt rapportert på målet overfor bystyret? • Hvordan kan rapportering på miljømessig bærekraft gjøres bedre i Trondheim? Med bakgrunn i teori om mål- og resultatstyring i offentlig sektor og hvordan miljømessig bærekraft kan operasjonaliseres, har jeg undersøkt dette både sett fra politisk hold og fra administrasjonen. Funnene kan oppsummeres i følgende punkter: Hensikten med målet var todelt. Bystyrets primære siktemål var å gjøre Trondheim til en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig i 2020. En viktig hensikt med målet var også å angi retning for samfunnsutviklingen. Av dette følger at bystyret også har ønsket rapportering på hovedmålet i form av en samlet indikator på måloppnåelse, i tillegg til rapportering på klimapåvirkning og andre enkeltfaktorer. Hovedmålet er operasjonalisert gjennom underliggende planer, først og fremst klimaplanen. Innenfor rammen av disse planene er det satt i verk en rekke tiltak for å realisere hovedmålet. Det har skjedd en utvikling når det gjelder indikatorer for miljømessig bærekraft i planperioden. Bedre tilgang på data om for eksempel forbrukeratferd åpner dessuten for flere muligheter til å måle status for bærekraft og effekten av tiltak som settes i verk.

The city of Trondheim shall become a sustainable city, in which it is easy to live an environmental-friendly life. This is according to the strategic plan for the city for the period of 2009-2020. This master thesis has as its main subject reporting on these one of four main goals. • What was the most important purposes for the city council when they made this goal? Was it more like a strategic goal pointing out the direction for the city of Trondheim, or was it to really achieve the state of sustainability in 2020? • I what ways has det goal been operationalized, and has there been any reporting on it directly? • How can reporting on environmental sustainability be done in better ways in Trondheim? With theories about goal and performance management in the public sector and how environmental sustainability can be operationalized as a basis, I have examined both how the city council politicians looked at this. These are my findings: There were two purposes with the sustainability goal: The most important is to understand the goal literally, the city council’s ambition was to make Trondheim a sustainable city in which to live in 2020. In addition, this should also be understood as an intention about pointing out a new direction towards an environmental-friendly society. The main goal has been operationalized mainly through underlying municipal plans. Most important is the climate plan, but also plans for the different types of municipal activity. There has not been any reporting with indicators like the ecological footprint or equivalent. During the period, there has been developed different kinds of indicators for sustainability, especially after the UNSDG was launched in 2015. Also are different types of data about consuming getting more available, which gives new opportunities for operationalizing sustainability.