Reserverapportering i petroleumsvirksomheter

Abstract

Studien undersøker hvordan nytten av reserverapportering for olje og gass kan forstås i børsnoterte, IFRS rapporterende selskap og er gjennomført som en casestudie med dokumentundersøkelse. Det benyttes i hovedsak utdrag fra selskapenes Annual Statement of Reserves (ASR) fra årsrapporten til fire petroleumsselskap i Europa, som er brukere av de to mest anvendte rammeverkene for reserverapportering. Nåværende praksis for reserverapportering kartlegges via en presentasjon av utvalgte rammeverk for rapportering og tidligere forskning på rapportering av reserver. For å forstå nytten er det overordnede teoretiske grunnlaget basert på prinsipal-agent teori og regnskapets fundamentale formål med å redusere informasjonsasymmetri gjennom å formidle beslutningsnyttig informasjon til regnskapsbrukerne. Nytteformidlingen av rapporteringen analyseres og forstås gjennom beslutningsnytteperspektivet til regnskap og IASB sitt konseptuelle rammeverk ved de grunnleggende kvalitative karakteristikkene for beslutningsnyttig informasjon.

Gjennomgangen av rammeverkene og funn gjort i årsrapportene viser at det er betydelig fleksibilitet innad og på tvers av de ulike rammeverkene, og det er flere holdepunkter for at dette vesentlig forringer sammenlignbarheten mellom selskapene. En mulig effekt av fleksibiliteten fremkommer gjennom tidligere forskning og IASB som under nåværende rammeverk kun tilskriver deler av rapporteringen nytte. Selskapene går også langt i egen omtale av anvendte rapporteringsrammeverk ved å presisere at enkeltelementer i rapporteringen ikke representerer deres eget syn på de faktiske forhold og at rapporteringen kun formidler informasjon i tråd med fastsatte krav.

Samlet sett finner vi holdepunkter for at det kan stilles spørsmål ved den reelle nytteformidlingen av flere elementer i observert rapportering, og de funn som er gjort sett i lys av litteratur og tidligere forskning er til tider motstridende i oppfatningen av nytten, dette indikerer at det er rom for forbedring i rapporteringen. Vårt inntrykk er at forståelsen av nytten vanskeliggjøres gjennom et stort antall tillatte rammeverk for klassifisering og estimering som tilrettelegger for betydelig fleksibilitet i utforming og innhold av rapporteringen. Etter vår oppfatning, i lys av våre funn, vil IASB sitt pågående arbeid med å utarbeide en felles standard for rapportering av olje- og gassreserver, øke nytten av rapporteringen.

This thesis seeks to understand, through a case study, how the usefulness of oil and gas reserve reporting can be understood in listed, IFRS reporting units. Data is mainly gathered from examining the annual statement of reserves (ASR) found in the annual reports of four large petroleum-companies in Europe, which are also users of the two most common frameworks for reserve reporting. To create an understanding of the current reporting we present selected frameworks and former research on the area. Principal Agency theory is used as the overall theoretical foundation, furthermore we base the understanding of the reporting on the primary objective of accounting information; to provide useful information to its users. The analysis of the perceived usefulness is done through the decision usefulness approach and the fundamental qualitative characteristics of the IASB conceptual framework for useful information and the decision usefulness approach.

The presentation of the frameworks and the presented data in the study point to considerable flexibility within, and across the different frameworks, and the evidence suggests that this will affect comparability and understandability in a negative fashion. Prior research and IASB point towards only parts of current reporting providing actual useful information, which is indicated to be affected by the considerable flexibility. This is enhanced through some of the entity’s own comments in regards to their reserve reporting, where they state that parts of the reporting is due to the required reporting and doesn’t necessarily reflect their own opinion of the actual reserves or the value of their reserves.

We find basis to question the actual usefulness of several items in the observed reserve reporting, with prior research and literature being conflicting in regards to the perceived usefulness, this might indicate room for improvement in the current reserve reporting standards. Our opinion is that the large amount of existing reporting frameworks allowed to use, clouds the actual understanding of usefulness through considerable flexibility in the organization and contents of the reporting. Our study suggests that the current work being done by the IASB to develop a standardized reserve reporting framework for IFRS reporting entities, would considerably increase the usefulness of the reporting.