Bruk av Totalentreprise i Vegprosjekter

Abstract

I Norges Nasjonale transportplan for 2018-2029 legger regjeringen til grunn en statlig ramme på over 1000 milliarder kroner. Dette fører til at blant annet store vegprosjekter blir iverksatt og offentlige byggherrer har ikke har kapasitet nok til å følge opp disse enorme investeringsplanene og prosjektene i detalj. De blir derfor tvunget til å bevege seg bort fra tradisjonelle enhetspriskontrakter og over til totalentreprisekontrakter som gir entreprenøren mer ansvar. Formålet til denne oppgaven er å undersøke bruk av totalentreprise i norske vegprosjekter. Det er utarbeidet tre forskningsspørsmål som oppgaven skal svare på, og de baserer seg på to vegprosjekter som er utført av Hæhre Entreprenør som totalentreprenør. Prosjektene er E6 Helgeland Nord og E18 Rugtvedt – Dørdal, der byggherre er henholdsvis Statens Vegvesen og Nye Veier AS. De tre forskningsspørsmålene ser på hvordan kontraktene har litt utført på prosjektene, erfaringene fra dette og hvordan liknende prosjekter og totalentrepriser burde utføres i fremtiden. For å besvare oppgavens forskningsspørsmål er det gjennomført et litteraturstudium og to casestudier. I casestudiene er det gjennomført intervjuer av både totalentreprenør og byggherrer på begge prosjektene. Det er gjennomført totalt 12 intervjuer, som er jevnt fordelt på entreprenør og byggherrer. Litteraturstudiet omhandler anskaffelses- og kontraktstrategier som er blitt brukt og brukes, samt forskning på dette i både Norge og utland. Resultatene fra litteraturstudiet og casestudiet viser at mangel på erfaring og kunnskap hos både byggherrer og entreprenør er et hinder for godt samarbeid og tillitt mellom partene i prosjektet. Resultatene viser at byggherrer og entreprenør har hatt ulik forståelse av rammer og frihetsgrader, og at dette ikke ble avklart i den grad det burde i tidligfasen av prosjektet. Erfaringene fra kontrakten og totalentreprise i seg selv er svært gode, men det har ikke vært en felles forståelse mellom byggherre og entreprenør om hva som kan kreves og ikke fra begge sider i løpet av gjennomføringsfasen. Det har kommet tydelig fram at bedre kunnskap, mer erfaring og en bedre utnyttelse av tidligfasen i prosjekt vil være positivt for fremtidige vegprosjekter som skal utføres med totalentreprise.

In the Norwegian national transport plan for 2018 - 2029, the government will invest over 1000 billion NOK. This will result in the implementation of major road projects, and public clients do not have the capacity to follow up these enormous investment plans and projects in detail. They are therefore being forced to move from traditional design-bid-build contracts to design-build contracts, where the contractors are given more responsibility. The purpose of this thesis is to study the use of design-build contracts in Norwegian road projects. The thesis will answer three research questions based on two road projects with the same design-build contractor. The projects are E6 Helgeland North and E18 Rugtvedt – Dørdal, and the clients are the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) and Nye Veier AS (translated to “New Roads”). The three research questions concern how the contracts have been executed in the projects, the experiences from clients and contractor and how similar projects should be executed in the future. The research has been carried out by performing a literature study and two case studies, including interviews of both the contractor and the clients. A total of 12 interviews have been carried out. The literature study concerns procurement- and contract strategies and research on this in both Norway and abroad. The results showed that a lack of experience and competence in both the clients’ and contractor’s organization hindered the cooperation and level of trust in the project. The results also showed that both clients and contractor had a different understanding of the scope and room of maneuver and that this was not clarified in the early phases of the projects. The experiences showed that the problem was not the design-bid contract itself, but the lack of a common understanding between client and contractor over the scope as well as what can be required and not during the building phase. It became clear through the results that better knowledge, more experience and a better utilization of the early phases in the projects will be positive for similar design-build projects in the future.