The super:bit project: a model for introducing programming to teachers and pupils - from the teachers' perspective

Abstract

Programmering er en ferdighet som nå er nødvendig i de fleste profesjoner. Mange land har allerede inkludert programmering som en del av læreplanene i grunnskolen, og fra 2020 gjør Norge det samme. Dette er en utfordrende situasjon for mange lærere, som mangler tilstrekkelig kompetanse. Super:bit er et norsk prosjekt organisert av Vitensentrene, Lær Kidsa Koding og NRK som har som mål å øke programmeirngskompetansen blant lærere og elever i 6. klasse. Denne forskningen undersøker hvordan deltagelse i super:bit påvirker lærernes evne til å undervise i programmering. Super:bit består av to hoveddeler, et lærerekurs og et elevekurs. Sammen har de som mål å danne et grunnlag for videre arbeid med programmering i skolen. Super:bit er utformet for å være et tidsbesparende og gratis tilbud for alle barneskolelærerne i Norge. For å forstå hvordan deltagelse i super:bit har påvirket lærernes profesjonelle utvikling har en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder vært brukt (mixed methods research approach). Tre forskjellige datasett er brukt for å undersøke hvordan lærernes deltagelse i super:bit har påvirket de fire faktorene: kunnskap, holdninger, motivasjon og mestringstro til å undervise i programmering. En spørreundersøkelse utført av Vitensentrene som innheholdt både kvaliative og kvantitative data ble først analysert. Neste steg var å samle in observasjonsdata fra lærer- of elevkurs og analysere disse. Til slutt samlet forskeren inn og analyserte en spørreundersøkelse for å kunne undersøke interessante funn og for å kunne svare på forskningsspørsmålene på best mulig måte. Resultatene indikerer at lærerne som har deltatt i super:bit har opplevd en økning i minst én av de nevnte fire faktorene ovenfor. Dette indikerer at godt utformede, kortsiktige utviklingskurs kan forbedre lærernes evne til å undervise programmering sett i lys av deres kunnskap, holdninger, motivasjon og mestringstro. Det kan også motivere lærerne til å fortsette den faglige utviklingen sin innen programmering.

Programming is needed for most professional occupations nowadays. Many countries have already included programming in their curricula for the compulsory education, and from 2020 Norway is doing the same. This is challenging for many in-service teachers, who lack adequate competence. A project in Norway called super:bit organised by the regional science centres, Lær Kidsa Koding (LKK) and the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) is aiming to increase the programming competence among in-service teachers and pupils in 6th grade. This research examines how participation to super:bit impacts the in-service teachers´ professional development in the field of programming. Super:bit has two main parts, a three hours teacher training part and a two hours pupil training part. Together, the two parts are intended to form a basis for further work with programming at the schools. Super:bit is designed to be a time-efficient and free offer for the in-service teachers at all primary schools in Norway. To explore how participation to super:bit has impacted the teachers’ professional development, a mixed methods research approach is used. Three different data sets are used to explore how participation to super:bit has impacted the four factors: teacher knowledge, attitudes, motivation and self-efficacy in the field of programming. A teacher survey collected by the science centres, containing both qualitative and quantitative data were analysed. Next observational data from the teacher training part and pupil training part were collected and analysed. Lastly, the researcher collected and analysed a questionnaire to further explore the findings already done and to better be able to answer the research questions. The results indicate that the in-service teachers who have participated to super:bit experienced an increase in at least one of the four factors. This indicates that well designed short-term professional development programs can improve the in-service teachers’ ability to teach programming seen in the light of teacher knowledge, attitudes, motivation and self-efficacy. It can also motivate the teachers to continue their professional development in the field of programming