Vurdering av skattyters formål etter grunnvilkåret i skatteloven § 13-2 – Objektiv vurdering av et subjektivt vilkår

Abstract

Denne oppgaven omhandler lovfestet generell omgåelsesregel i skatteretten, jf. sktl. § 13-2. Vurdering av skattyters formål med disposisjonen er ett av områdene som har vært i fokus både i prosessen med å lovfeste den generelle omgåelsesnormen, men også løpende gjennom rettsutviklingen av den ulovfestede omgåelsesnormen. Oppgaven drøfter endringer lovfestingen medfører for vurderingen av grunnvilkåret, og forsøker å bidra til å analysere rettstilstanden med hensyn til hvordan en skal vurdere skattyters formål. Grunnvilkåret, som er omtalt som et subjektivt vilkår, krever at det må være gjennomført en disposisjon eller flere sammenhengende disposisjoner som tilsier at hovedformålet var å oppnå en skattefordel, jf. sktl. 13-2 annet ledd bokstav a. Basert på dette er oppgavens problemstilling:

Hvordan komme frem til skattyters formål etter grunnvilkåret i skatteloven § 13-2 annet ledd bokstav a?

Oppgaven besvares ved bruk av juridisk metode. Lovtekst og forarbeider, samt tidligere høyesterettspraksis og øvrige rettskilder danner grunnlag for oppgavens analyse. I oppgaven gjennomgås først den ulovfestede omgåelsesnormen, før det foretas en gjennomgang av lovfestet omgåelsesregel. Videre drøftes nærmere hvordan skattyters formål skal vurderes, og oppgaven forsøker å gå dypere i hva en objektiv og en subjektiv vurdering faktisk innebærer. I denne delen av oppgaven trekkes det også inn andre skatteregler og andre rettsområder for å belyse hvordan vurderingen etter skatteloven § 13-2 skal gjøres, og for å belyse ulike sider av vurderingen av skattyters formål. Etter lovfestet omgåelsesregel skal skattyters formål vurderes helt objektivt. Ved en objektiv vurdering skal det tas utgangspunkt i hvordan skattyters formål fremstår utad. Det skal derfor ses bort fra hvilke motiv skattyter rent faktisk hadde. Fokuset vil dermed være hvilket motiv en tenkt rasjonell skattyter ville hatt i en tilsvarende situasjon. En slik tilnærming kan tilsynelatende fremstå relativt uproblematisk. Oppgaven illustrerer derimot at en objektiv vurdering av et subjektivt vilkår har sine utfordringer, og at hvordan en definerer sammenligningsgrunnlaget vil være avgjørende for utfallet av en helt objektiv vurdering av skattyters formål. Det vil være vanskelig å trekke en entydig konklusjon før den nye lovbestemmelsen har fått anvendelse i rettspraksis, noe det vil bli spennende å følge med på.

This thesis deals with the statutory General Anti-Avoidance Rule (GAAR) in Norwegian tax law. Assessment of the taxpayer’s purpose for the disposition is one of the areas that has been focused on, both in the legislative process of GAAR, but also continuously through the legal development of the non-statutory GAAR. The thesis discusses what changes the legislation entails for the assessment of the basic requirement and attempts to contribute analyze the legal situation regarding how one should assess the taxpayer’s purpose. The basic requirement, which is referred to as a subjective condition, requires that a disposition or several contiguous dispositions must be completed, indicating that the main purpose was to obtain a tax benefit, cf. the Tax Act § 13-2 second paragraph letter a. On this basis, the thesis’ problem is:

How come to the taxpayer’s purpose according to the basic requirement in the Tax Act § 13-2 second paragraph letter a?

The thesis is answered using legal method. Legislative texts and preparatory work, as well as previous Supreme Court practices and other legal sources form the basis for the thesis’ analysis. The thesis first examines the matter of the non-statutory GAAR, before it reviews the statutory GAAR. Further, the purpose of the taxpayer's assessment is discussed in more detail, and the thesis seeks to go deeper into what an objective and a subjective assessment entail. This part of the thesis brings up other tax rules and other legal areas to shed light on how the assessment according to § 13-2 in the Tax Act is to be done, and to illustrate different aspects of the assessment of the taxpayer’s purpose. According to the statutory GAAR, the purpose of the taxpayer must be considered completely objectively. An objective assessment shall be based on how the taxpayer's purpose appears outwards. Therefore, it should be disregarded what motive the taxpayer had. The focus will thus be on what motive a thoughtful rational taxpayer would have had in a similar situation. Such an approach may seem relatively unproblematic. The thesis, on the other hand, illustrates that an objective assessment of a subjective requirement has its challenges, and that how one defines the basis of comparison will be decisive for the outcome of a completely objective assessment of the taxpayer’s purpose. It will be difficult to draw a clear conclusion before the new statutory provision has been applied in case law, which it will be exciting to follow.