Styring i hjemmetjenesten i Trondheim kommune

Abstract

Hjemmetjenesten har, og vil få, en viktig rolle i møte med utfordringene helsesektoren står overfor i årene som kommer. For å møte utfordringene er hjemmetjenesten avhengig av effektiv drift med begrensede ressurser. Formålet med studien er å øke kunnskapen om hvordan hjemmetjenesten i Trondheim kommune styres og undersøke hvilken effekt styringen har på operasjonelle aktiviteter og beslutninger. Vi har formulert følgende problemstilling: Hvordan styres hjemmetjenesten i Trondheim kommune? For å belyse problemstillingen har vi formulert to forskningsspørsmål: • Hvilke styringsmekanismer er sentrale i hjemmetjenesten, og hvordan er samspillet mellom disse? • Hvordan opplever ansatte formaliseringen av styringspraksis i hjemmetjenesten? For å besvare forskningsspørsmålene har vi gjennomført en kvalitativ case-studie i hjemmetjenesten i Trondheim kommune. For å samle inn data har vi gjennomført 19 intervju, samt observert noen sosiale situasjoner. Funn fra datainnsamlingen er sammen med litteratur og teori om styring benyttet til analyse og diskusjon. Dette danner grunnlaget for oppgavens konklusjon. Trondheim kommune bruker flere administrative styringsmekanismer som legger premisser for hvordan hjemmetjenesten styres på enhetsnivå. Videre benytter enhetsledelsen mange administrative styringsmekanismer for å påvirke ansattes atferd. Enhetsledelsen har innført sterkere styring for at ansatte skal handle og ta beslutninger i tråd med målsetningen om budsjettbalanse. Tett oppfølging, standardiserte regler, retningslinjer og prosedyrer dominerer styringspraksisen. Mye tyder på at enhetsledelsen driver relativt tett styring for å oppnå målsetningen om å levere gode tjenester innenfor budsjettrammen. Vi finner at flere av de formaliserte styringsmekanismene har effekt på ansattes atferd. Mekanismenes samspill med sosiale og selvstyrende mekanismer kan være en forklaring på dette. En annen forklaring kan være at flere av de formaliserte styringsmekanismene bidrar til at ansatte kan gjøre en bedre jobb. Funnene tyder på at ledelsen ikke har lyktes med å endre normer og verdier som ligger til grunn for ansattes beslutninger. I beslutningssituasjoner er det hensynet til brukerne, ikke budsjettbalanse, som er styrende. Våre funn tyder på at økonomistyring har fått en større rolle i hjemmetjenesten, men ikke endret kjerneverdiene i organisasjonen.

The home care service will play an important role facing the challenges in the health sector in the years to come. In order to meet the challenges, the home care service relies on efficient control with limited resources. This thesis seeks to increase knowledge about how the home care service in Trondheim municipality is controlled and to examine the effects of management control on operational activities and decisions. The main question is: How is the home care service managed in the municipality of Trondheim? To answer the main question, we have developed two research questions: • Which control mechanisms are central to the home care service, and how is the interaction between them? • How do employees experience the formalization of management control? In order to answer these research questions, a qualitative case study has been conducted in a home care service unit in Trondheim municipality. Data was collected through 19 interviews, in addition to ethnographic research. Findings from the data collection, together with theory on management control have been used for analysis and discussion. Together it forms the basis for a conclusion to our main question. The municipality uses several administrative controls that forms the basis for the control of the home care units. Furthermore, the managers of the home care unit utilize many administrative controls to influence employee behaviour. The managers have increased the use of administrative controls to make employees take decisions that coincides with the objective of a balanced budget. Formal rules, procedures and guidelines dominates the management control. Our findings suggest that the managers operate tight control to make employees deliver good services within the budget. The study suggests that formalized management controls do affect employee’s behaviour. The interaction of the formal controls with social and self-controls may explain this. Another explanation may be that some of the formalized management mechanisms enables employees to perform their tasks better. The findings indicate that management control has not changed employees’ norms and values. When making decisions the consideration of the users is central. Our findings suggest that management control influence employee’s behaviour, but it has not changed the core values of the organization.