Sykefravær og arbeidsstabens sammensetning: En empirisk analyse av Trondheims kommunale barnehager

Abstract

Sykefraværet i Trondheims kommunale barnehager har de siste årene vært bekymringsfullt høyt, og det er store variasjoner i sykefraværet mellom barnehagene. Å finne årsaker og løsninger til det høye fraværet er derfor et viktig forskningsområde for kommunen. Formålet med denne oppgaven er å undersøke i hvilken grad det er en sammenheng mellom bemanningssammensetningen og sykefraværet i Trondheims kommunale barnehager. Vi bruker månedsdata fra 56 barnehageenheter, fra januar 2018 til desember 2020. Først estimerer vi en modell basert på hele utvalget. Vi finner da en sammenheng mellom sykefraværet i enhetene og forklaringsvariablene antall ansatte og andel menn. Et annet viktig resultat er at sykefraværet kan reduseres betydelig dersom man finner hvilke forhold som forårsaker de store variasjonene i sykefraværet mellom enhetene. Deretter estimerer vi fire modeller hvor hver modell er et delutvalg av enhetene. Delutvalgene er konstruert etter gjennomsnittssykefravær og standardavvik. Vi finner at bemanningssammensetning ikke påvirker sykefraværet i enheter med lavt gjennomsnittlig sykefravær, men at det derimot er en sammenheng mellom bemanningssammensetning og sykefravær i enheter med høyt gjennomsnittssykefravær. Dette kan skyldes at det er andre forhold som forklarer hvorfor noen enheter har lavt sykefravær, og hvordan disse enhetene organiserer arbeidsstaben blir derfor relativt ubetydelig. Videre finner vi resultater som tyder på at bemanningssammensetning har størst effekt i enheter med høyt gjennomsnittlig sykefravær og lav variasjon. Vi konkluderer også med at den store variasjonen i sykefravær mellom enhetene ikke kan skyldes forskjeller i bemanningssammensetningen, og at det trolig ikke finnes én "riktig" bemanningssammensetning som isolert sett minimerer sykefraværet i alle enhetene.

Absence due to illness in Trondheim's municipal kindergartens has over several years been considered as worrying. There are also large variations in the absence rate between kindergartens. The municipality therefore finds it very important to research explanations and solutions to this problem. The aim of this thesis is to investigate to which extent there is a correlation between the composition of the staff and absenteeism in Trondheim's municipal kindergartens. We use monthly data from 56 kindergarten units, from January 2018 until December 2020. First, we estimate a model based on the whole sample. Our findings suggest that the number of employees and the percentage of male employees, correlates with the absence rate. Another important finding is that the absence rate can be significantly reduced if one finds the underlying causes which explains why we observe large variations between the kindergarten units. Second, we estimate four models based on subsamples which are constructed according to their mean absence rates as well as their standard deviations. We find that the staff composition correlates with absenteeism in the subsamples with high average absence rates. In contrast, we do not find any statistically significant effect for the subsamples with low average absence rates. These findings suggest that the staff composition is relatively unimportant in explaining absenteeism in kindergarten units with low average absence rates. In fact, the absence rate in these kindergartens could be explained by other characteristics. Moreover, our findings suggest that the structure of the staff is more important in kindergarten units with high average absence rates and low standard deviations. We conclude that the observed variation in the absence rate between kindergarten units cannot be due to differences in the staff composition. Finally, our thesis also suggests that there is no "one-way solution" on how to structure the staff, which in isolation will minimize the absence rate for all kindergarten units.