George Russell sine musikalske og pedagogiske aktiviteter i Norge 1965-1973

Abstract

Denne oppgaven skal forsøke å gi et innblikk inn i en formende periode innen Norsk jazz, årene 1965-1970, og hvordan pedagogen, teoretikeren og bandlederen, George Russell bidro til denne utviklingen. Problemstillingen er, Hvordan bidro George Russells teorier, pedagogikk og musikalske praksis, til den Norske jazzens utvikling 1965-1973? Vi vil også se på bakgrunnen gjennom Norsk Jazzhistorie for å forstå grunnlaget for de utviklingstrekkene Russell bidro til. Deretter kommer en biografisk oppsummering av hans karriere i Skandinavia, med fokus på Norge og aktivitetene med Jan Garbarek, Arild Andersen, Jon Christensen og Terje Rypdal. En forklaring og drøftelse av de viktigste trekkene ved hans filosofi, teori og praksis, sammen med en musikalsk analyse av Terje Rypdals solo på Strathusphunk (Trip to Prillarguri, innspilt 1970, utgitt 1982) Før vi til slutt har en drøftelse og konklusjon.

This Thesis will try to give a view into a formative period in norwegian jazz, the years 1965-70, and how the teacher, theorist and bandleader George Russel was a catalysator for those changes.

The main question is how did Russells theories, pedagogic and musical activities form the development of norwegian jazz 1965.73. We will look at Norwegian Jazzhistory to understand the present in 1965 Then a bigrafical survey of Russell and his activities in Norway with Garbarek, Andersen, rypdal and Christensen. Then an eksplanation of Russells theories, philosophy and a musical analysis of Terje Rypdals solo on Stratusphunk. At last we will have a discussion and conclude