Oppfølging av barn som lysbehandles for gulsott ved barselavdelinga på St. Olavs hospital

Abstract

Bakgrunn Gulsott er en hyppig tilstand blant nyfødte. Til tross for nasjonale retningslinjer, er det stor forskjell i hvor mange nyfødte som får behandling for gulsott mellom regioner. Rutiner ved barselavdelingene kan også innvirke på oppfølging av barn med gulsott, og betydelige endringer ved avdelingene ble innført etter Covid-19-pandemien. Formål Formålet med denne oppgaven er å finne ut om retningslinjer for undersøkelse og behandling av gulsott hos nyfødte følges, og om det var endringer i oppfølgingen etter Covid-19. Metode For å undersøke dette, søkes det opp Natus-journaler til alle nyfødte som ble lysbehandlet ved barselavdelingen på St. Olavs hospital i Trondheim i denne perioden, n = 133. Det blir deretter notert ned kjønn, vekt, gestasjonsalder, transkutane målinger, blodprøver og lysbehandlinger for hvert barn, og det sammenlignes parametre for ulike gestasjonsaldre samt mellom de som ble behandlet før og etter innføring av restriksjoner vedrørende Corona-pandemien. Resultat Resultatene viser at barn født før gestasjonsalder 37+0 har større risiko for å motta lysbehandling enn de født 37+0 og senere, de tas flere blodprøver og transkutane målinger av (p < 0,001), er innlagt lengre (p < 0,001) og er på flere polikliniske kontroller (p < 0,05). Resultatene antyder også forskjeller i oppfølging og behandling før og etter restriksjoner i forbindelse med Covid-19-pandemien ble innført, i form av kortere opphold ved barsel (p = 0,473), det ble tatt flere blodprøver (p = 0,055), økt alder ved oppstart av lysbehandling (p = 0,166), flere polikliniske kontroller (p = 0,068) og reinnleggelser (p = 0,054), selv om ikke alle funnene her er signifikante. Konklusjon Det ses betydelige avvik fra retningslinjene hva gjelder oppfølging og behandling av nyfødte med gulsott, i tillegg til motsigende retningslinjer.

Background Jaundice is a common condition in neonates. In spite of national guidelines, there is a great difference in how many neonates receive treatment for jaundice in different regions. Routines at the maternity ward can also affect the follow-up of neonates with jaundice, as well as changes made at the ward during the Covid-19 pandemic. Aims The purpose of this paper is to find out if local and national guidelines for examining and treating neonatal jaundice are followed, and if there was any changes in follow-up after Covid-19. Method To examine this, we look up journals in Natus of all neonates that were treated with phototherapy at the maternity ward of St. Olavs hospital in Trondheim in January-June 2020, n = 133. All data will then be noted; sex, birth weight, gestational age, transcutaneous measurements, blood samples and phototherapies for each neonatal, and we will compare parameters for different gestational ages as well as comparing the ones treated before restrictions regarding the Covid-19 pandemic were introduced, to the ones treated after. Results The results show that children born before the gestational age of 37+0 have a greater risk of receiving phototherapy than the ones born 37+0 or later, they are examined with a greater number of blood samples and transcutaneous measurements (p < 0,001), are hospitalized for a longer period of time (p < 0,001) and are followed up with more outpatient clinic check ups (p < 0,05). The results also implicate differences in diagnostics and treatment before and after Covid-19, with shorter hospitalizations (p = 0,473), a greater number of blood samples (p = 0,055), increased age at the start of phototherapy (p = 0,166), more outpatient clinic check ups (p = 0,068) and more readmissions (p = 0,054) being the greatest differences. Conclusion The study shows that there are discrepancies from the guidelines regarding follow-up and treatment of neonatal jaundice, in addition to contradictory guidelines.