Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHovedveileder: Hagemann, Cecilie
dc.contributor.advisor
dc.contributor.advisorBiveileder: Helland, Arne
dc.contributor.authorGudmundseth, Runa
dc.date.accessioned2021-09-13T16:17:14Z
dc.date.available2021-09-13T16:17:14Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:71800818:30007656
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2776000
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn Overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim har siden det åpnet i 1989, tilbudt medisinsk og rettsmedisinsk undersøkelse til pasienter som oppsøker mottaket, uavhengig av om de ønsker å anmelde til politiet. Pasientene får også kriseavlastende støtte og psykososial oppfølging i etterkant. Siden midten av 90-tallet har media, politiet og det medisinske miljøet blitt mer bevisste rundt problematikken rusmiddelassisterte seksuelle overgrep. I tråd med dette er det ikke uvanlig at pasienter tror de kan ha blitt påført bedøvende rusmidler i forkant av et overgrep. Formålet med studien var å undersøke om det har skjedd endringer i nivå og mønster av toksikologiske funn, og i andelen av pasienter som mente seg påført rusmidler i forkant av et seksuelt overgrep, sammenlignet med en tidligere studie fra samme overgrepsmottak. Vi ønsket også å finne ut om de toksikologiske funnene kunne forklares av selvrapportert frivillig inntak i de tilfellene der det var mistanke om rusmiddelassisterte seksuelle overgrep. I tillegg ønsket vi å undersøke om det var noen sammenhenger mellom overgrepskarakteristika og positive toksikologiske funn. Metode Vi gjennomførte en retrospektiv, deskriptiv tverrsnittstudie basert på data innhentet fra medisinske journaler blant kvinnelige pasienter ≥ 12 år som oppsøkte overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital mellom 2012 og 2017. Totalt 422 pasienter ble inkludert i studien. Resultat Vi fant rusmidler hos 274 (65%) av de 422 pasientene inkludert i studien. Kun alkohol ble funnet hos 164 pasienter (39%), andre rusmidler uten alkohol hos 68 pasienter (16%) og en kombinasjon av alkohol og andre rusmidler hos 42 pasienter (10%). De fleste pasientene var mellom 18 og 24 år gamle, med en gjennomsnittsalder på 24 år. Etter alkohol var benzodiazepiner/Z-hypnotika det vanligste rusmiddelfunnet i studien (hos 15%). 69 pasienter (16%) mente seg påført rus i forkant av det seksuelle overgrepet. 28 av disse hadde funn av rusmidler som ikke kunne forklares av selvrapportert frivillig inntak. Vi fant også en sammenheng mellom høye alkoholkonsentrasjoner på tidspunktet for hendelsen og fremmed overgriper, flere overgripere, offentlig sted og kroppslige skader. Konklusjon Alkohol er fortsatt det vanligste toksikologiske funnet blant kvinner utsatt for seksuelle overgrep i vår region. Vi fant ingen klare holdepunkter for at ufrivillig påført rus er vanlig forekommende i sammenheng med seksuelle overgrep. Snarere synes opportunistisk seksuell utnyttelse av allerede overstadig berusede kvinner å være hovedproblemet. Høye konsentrasjoner av alkohol i blodet ser ut til å være forbundet med mer alvorlige overgrep.
dc.description.abstractAbstract Background The Sexual Assault Center (SAC) at St.Olavs hospital in Trondheim, has since its opening in 1989 provided both medical and forensic examination to patients attending after sexual assault, as well as psychological support and follow up, irrespective of whether the assault is reported to the police. Since the mid-1990s, media, police and the medical community have become more aware of drug facilitated sexual assault (DFSA). As a result, it is not uncommon that patients suspect they have been drugged prior to a sexual assault. The aim of the study was to explore if there have been any changes in the level and pattern of positive toxicological tests and in the frequency of patients suspecting drug facilitated sexual assault, compared to previous published toxicological findings from the same SAC. We also wanted to explore if positive toxicological tests could be attributed to voluntary intake in cases of suspected DFSA. In addition, we wanted to see if there were any associations between assault characteristics and toxicological findings. Methods We conducted a retrospective, descriptive, cross-sectional study based on medical record data of women ≥ 12 years of age attending the SAC at St. Olavs hospital, Trondheim, from 2012-2017. A total of 422 patients were included in the study. Results We found ethanol/drugs in 274 (65%) of the 422 patients included in our study; ethanol only in 164 (39%), drugs only in 68 (16%) and ethanol and drugs in 42 (10%). The majority of patients were between the age of 18 and 24 years old, with a mean age of 24 years. Apart from ethanol, benzodiazepines/Z-drugs were the most common substance group, found in 15%. A suspicion of being deliberately drugged prior to the sexual assault was reported by 69 patients (16%). In 28 of these, we found substances not reported being voluntarily ingested. We found that high blood alcohol concentration (BAC) at the time of assault was associated with stranger assailant, multiple assailants, public place of assault, and extragenital injuries. Conclusion Alcohol continues to be the most common substance in cases of sexual assault in our region. We found little evidence that proactive DFSA is a common occurrence, and it seems like opportunistic DFSA continues to be the main issue. High BAC at the time of assault seems to be associated with a risk of more serious sexual assaults.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleDrug facilitated sexual assault and toxicological findings in patients after sexual assault
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel