MRI findings and the occurrence of post-traumatic epilepsy

Abstract

Abstrakt

Bakgrunn: Få studier har til nå sett på betydningen av lokalisasjon og størrelse på lesjoner og utviklingen av post-traumatisk epilepsi (PTE). Hensikten med denne studien var derfor, i en pasientpopulasjon med moderat og alvorlig hodeskade, å undersøke assosiasjonen mellom ulike lokalisasjoner og størrelser på lesjoner og forekomsten av PTE.

Materiale og metode: Vi hentet ut datamateriale fra Hodeskadeprosjektet. Hodeskadeprosjektet har siden 01.10.2004 inkludert pasienter med moderat og alvorlig hodeskade innlagt ved St. Olavs Hospital og fulgt disse i 5 år etter skaden. Pasienter ≥ 8 og < 70 år innlagt på St. Olavs Hospital med moderat eller alvorlig hodeskade ble inkludert i vår studie. Alle pasienter hadde gjennomført MR undersøkelse innen 6 uker etter skaden og fullført 5-års oppfølgingen. Eksklusjonskriterier var epilepsi før hodeskaden og død i løpet av 5 års perioden, dersom pasienten ikke hadde utviklet PTE før døden inntraff. Totalt ble 217 pasienter inkludert i studien. MR sekvenser som ble brukt var fluid attenuation inversion recovery (FLAIR), diffusion-weighted imaging (DWI) og enten T2*gradient recalled echo (T2*GRE) eller susceptibility weighted imaging (SWI). De bildediagnostiske sekvensene ble brukt for å vurdere tilstedeværelsen og lokalisasjonen av traumatiske lesjoner og størrelsen på kontusjoner i hjernen. MR bildene ble vurdert og skåret av overleger innen radiologi, blindet for kliniske data.

Resultater: Totalt utviklet 12% PTE i løpet av oppfølgingstiden. Median tid fra skadetidspunkt til første epileptiske anfall var 12 måneder. Pasienter som utviklet PTE, hadde hyppigere kontusjoner i frontal- eller temporallappen eller traumatiske lesjoner i temporal lappen enn pasienter uten PTE. Pasienter med PTE, hadde større totalt kontusjonsvolum enn pasienter som ikke utviklet PTE. I de justerte analysene, observerte vi at et større kontusjonsvolum i frontal- og temporallappen var assosiert med en høyere forekomst av PTE.

Konklusjon: Vi fant en assosiasjon mellom lesjoner lokalisert i fronto-temporal lappen og forekomst av PTE. Justert for andre variabler, fant vi en uavhengig assosiasjon mellom størrelsen på lesjonene og PTE forekomst. Pasienter med slike funn har en økt risiko for å utvikle PTE og derfor er det viktig at disse pasientene informeres om mulig forebyggende tiltak og hva som bør gjøres dersom de får et epileptisk anfall.

Abstract

Object: Few studies have examined the role of lesion location and size in the development of post-traumatic epilepsy (PTE). Therefore, in surviving patients with moderate and severe traumatic brain injury (TBI) with early MRI performed, we aimed to examine the association between different lesion locations and size and the occurrence of PTE.

Methods: We selected patients from the Head Injury Project. The Head Injury Project has since 01.10.2004 included patients with moderate and severe TBI admitted to the St. Olav Hospital and followed these 5 years post-injury. Patients ≥ 8 and < 70 years of age admitted to St. Olav Hospital with moderate or severe TBI were included in our study. All patients had MRI performed within 6 weeks post-injury and completed the last follow-up 5 years post-injury. Exclusion criteria were epilepsy before the TBI and death within the follow-up period if no PTE had developed before death. In total 217 patients were included. MRI sequences fluid attenuation inversion recovery (FLAIR), diffusion weighted imaging (DWI) and either T2*gradient recalled echo (T2*GRE) or susceptibility weighted imaging (SWI) were used to evaluate the presence and the location of any lesions and the volume of contusions in the brain. The images were scored by consultants in radiology, blinded for clinical information.

Results: In total 12% developed PTE during our follow-up period. Median time from injury to first seizure was 12 months. Patients with PTE had more often contusions in the frontal or temporal lobe or any traumatic lesion in the temporal lobe than patients without PTE. Patients with PTE had a greater total contusion volume than patients with no occurrence of PTE. From the adjusted analyses, we observed that a greater volume of contusions in the frontal and temporal lobe was independently associated with PTE.

Conclusions: We found an association between lesion location, especially in the temporal lobe, and the occurrence of PTE. Adjusted for other variables, size of lesions was independently associated with PTE. Patients with these findings are at greater risk of PTE and should therefore be informed about possible preventives and how to behave in case of seizures.