Is treatment by a relevant subspecialist prospectively associated with outcome for patients in a general internal medicine department?

Abstract

Bakgrunn Studier på spesifikke diagnoser blant innlagte pasienter har vist at leger med en subspesialisering relevant for pasientens diagnose kan gi bedre behandling for enkelte tilstander. Når man studerer flere diagnoser, viser studiene mindre effekt av behandling fra en relevant subspesialist. Disse studiene har brukt ulike metoder for å identifisere den behandlende legen og hvilke diagnoser som dekkes av en subspesialitet. Denne studien hadde som mål å undersøke om behandling fra en lege med relevant subspesialitet var prospektivt assosiert med utfall for pasienten, sammenlignet med behandling fra lege med annen subspesialitet. Metode En retrospektiv registerstudie av 11059 sykehusinnleggelser over ti år på et lokalsykehus i Sørøst-Norge hvor behandlende lege i starten av innleggelsen kunne identifiseres. Utfall var akutte reinnleggelser til samme avdeling innen 30 dager, sykehusmortalitet og total liggelengde. Innlagte pasienter ble koblet med behandlende overleger de første dagene av sykehusoppholdet. Innleggelsene ble så delt i to grupper etter hoveddiagnose; ble hoveddiagnosen dekket av spesialiteten til overlegen (relevant subspesialist) eller ikke (ikke-relevant subspesialist). De to gruppene ble så sammenlignet ved hjelp av bivariable og multivariable modeller justert for pasientkarakteristika, komorbiditet, diagnosegruppe og kjønn på vakthavende lege ved innkomst. Resultater En relevant subspesialist var til stede i løpet av første tre liggedøgn ved 8058 (73%) av de 11059 innleggelsene. Pasienter behandlet av relevant subspesialist hadde en odds ratio (OR) på 0,91 (95% konfidensintervall: 0,76 til 1,09) for reinnleggelse, 0,71 (0,49 til 1,04) for å dø på sykehuset og en liggelengde som var 0,18 (-0,07 til 0,42) dager lengre enn pasientene som ble behandlet av ikke-relevant subspesialist. Konklusjon Pasienter behandlet av relevant subspesialist hadde ikke signifikan annet utfall enn de som ble behandlet av ikke-relevant subspesialist. Funnenes retning indikerer imidlertid at behandling fra relevant subspesialist reduserte reinnleggelsesrate og sykehusdødelighet, men ga en økt liggelengde.

Background Studies on treatment of patients in hospital with specific diagnoses show that physicians with a subspecialisation relevant to this diagnosis can provide a better quality of care. However, studies including patients with various diagnoses, show less effect of being attended by a relevant subspecialist. The aim of this study was to investigate if being attended by a physician with a subspeciality relevant to the patient's primary diagnosis, compared to a physician with subspeciality not relevant to the patient's primary diagnosis, was prospectively associated with patient's overall outcome. Methods A retrospective register-based study of 11059 hospital admissions across a period of ten years at a local hospital in south-eastern Norway where it was possible to identify the physician attending the patients in the beginning of the stay. The outcomes studied was emergency readmissions to the same ward within 30 days, in-hospital mortality and total length of stay. Patients admitted were matched with the consultant responsible for their treatment. Then, the admissions were divided into two groups according to their primary diagnosis; was their diagnosis within the subspeciality of the attending consultant (relevant subspecialist) or not (not-relevant subspecialist). The two groups were then compared using bivariable and multivariable models adjusted for patient characteristics, comorbidities, diagnostic group and physician sex. Results A relevant subspecialist was present during first three days in 8058 (73%) of the 11059 patient cases. Patients attended to by a relevant subspecialist had an odds ratio (OR) of 0.91 (95% confidence interval 0.76 to 1.09) for being readmitted, 0.71 (0.48 to 1.04) for dying in the hospital and having a length of stay that was 0.18 (-0.07 to 0.42) days longer than for those attended to by a not-relevant subspecialist. Conclusions Patients attended by a relevant subspecialist did not have a significantly different outcome than those attended by a not-relevant subspecialist, however, the direction of the findings indicate that patients attended by a relevant subspecialist have reduced readmission and in-hospital mortality rates, yet albeit an increased total length of stay in hospital.