| dc.description.abstract | Materiale og metode
Studien var en tverrsnittstudie der helsepersonell med rett til å forskrive prevensjon ble bedt om å svare på et web-basert spørreskjema. Alle helsesøstre som arbeidet med ungdom i skolehelsetjenesten, samt alle fastleger, gynekologer og jordmødre som jobbet i Trondheim kommune ble invitert til å delta. Spørreskjemaet bestod av totalt 29 spørsmål som omhandlet demografiske variabler som kjønn, aldersgruppe og yrke, dessuten vurderinger av egne kliniske ferdigheter og kunnskap om prevensjon, anbefalingspraksis og materielle arbeidsforhold. I tillegg ble deltakerne bedt om å ta stilling til 14 påstander som tok for seg holdninger, fordommer og personlige meninger rundt prevensjon. Spørreskjemaet inneholdt også et åpent svarfelt der deltagerne kunne komme med innspill i fritekst. Programvaren Select Survey ble benyttet til å samle inn svarene, som ble analysert i statistikkprogrammet SPSS.
Resultater
I alt fullførte 105 av de 408 (25,7 %) inviterte personene spørreskjemaet. Av disse var 41 fastleger, 25 gynekologer, 29 jordmødre og ti helsesøstre. Hele 65 % av alle studiedeltakerne var < 50 år og 79 % var kvinner. Totalt oppga 46 av 104 forskrivere at de ikke kjente til Helsedirektoratets endrede retningslinjer for prevensjonsforskrivning fra 2010, der Helsedirektoratet fremmet ønsket om en dreining i prevensjonsbruken til fordel for LARC. Legene i undersøkelsen vurderte i stor grad både sine teoretiske kunnskaper om prevensjon og sine praktiske ferdigheter i innsetting og uttak av spiral og p-stav som gode eller svært gode, mens ikke-legene vurderte disse oftest som lavere. Henholdsvis 17 og 19 av 87 LARC-forskrivere oppga at de aldri satte inn henholdsvis spiral eller p-stav, de fleste av disse var ikke-leger. Manglende mengdetrening ble oppgitt av henholdsvis ni og ti forskrivere som hovedårsaken til dette. Halvparten av gynekologene og omtrent tre av fire fastleger, helsesøstre og jordmødre i studien, kunne tenke seg mer opplæring i forskrivning og administrasjon av prevensjonsmidler. Av de som satte inn spiral og p-stav minst én gang årlig, oppga 18 av LARC-forskriverne, at de én eller flere ganger ikke hadde forskrevet LARC på grunn av mangel på tid. I alt 13 forskrivere (tolv av disse jordmødre/helsesøstre) ville ikke gitt prevensjonsveiledning til en kvinne under 16 år. Gynekologene var den yrkesgruppen som var mest skeptiske til å tilby LARC til kvinner i alderen 16-19 år, omtrent 25 % av gynekologene var uenig i at LARC bør være et førstevalg i denne aldersgruppen. To leger og syv ikke-leger mente at nullipara ikke burde bruke spiral. Jevnt over vurderte alle yrkesgruppene sine egne ferdigheter som prevensjonsveiledere som gode, mens de samtidig nedvurderte de andre yrkesgruppenes ferdigheter. Unntaket var gynekologer, som i stor grad ble vurdert som godt egnede prevensjonsveiledere av de andre yrkesgruppene også Halvparten av legene ønsket ikke at helsesøstre og jordmødre skulle få rett til å forskrive prevensjon til kvinner under 16 år og mente at jordmødre burde bruke mer tid på kjerneoppgaver som veiledning av gravide.
Konklusjon
Sett under ett var det tre temaer fra denne spørreundersøkelsen som skilte seg ut, og som potensielt kan være til hinder for Helsedirektoratets ønske om økt bruk av LARC. Det eksisterte til en viss grad feilaktige oppfatninger om LARC hos helsepersonellet i studien, som at kvinner som ikke har født, ikke bør bruke spiral eller at LARC er uegnet til de yngste aldersgruppene. Disse feiloppfatningene kan potensielt medvirke til at noen kvinner ikke får tilstrekkelig prevensjonsveiledning. Noen forskrivere oppga at ytre faktorer har forhindret dem fra å forskrive LARC. Hele 20 % av deltagerne med forskrivningsrett for LARC oppga at manglende tid i konsultasjonen hadde forhindret dem i å forskrive LARC, og mangel på gynekologisk undersøkelsesutstyr ble trukket frem som et hinder for å tilby spiral på kontroll etter fødsel. Resultatene i denne undersøkelsen tyder på at mange leger er skeptisk til at ikke-leger skal kunne forskrive prevensjon til kvinner under 16 år. Per i dag har kun leger forskrivningsrett til kvinner under 16 år. Om det skulle bli tillatt for helsesøstre og jordmødre å forskrive prevensjon til denne aldersgruppen, er det likevel lite trolig at en leges personlige oppfatning av en ikke-lege vil forhindre en kvinne fra å oppsøke en ikke-lege for å få prevensjon. Likevel er ikke holdningene mellom leger og ikke-leger uten betydning. Før en eventuell lovendring kan tillate ikke-leger å forskrive prevensjon til kvinner under 16 år, vil uttalelser fra ekspertise bli vektlagt i det politiske arbeidet. Det politiske arbeidet vil kunne påvirkes dersom legene – som fremstår som de fremste fagpersonene på området – er negative til å utvide forskrivningsretten til helsesøstre og jordmødre. | |
| dc.description.abstract | Background
The Norwegian Directorate of Health has introduced several programs in order to reduce the number of unwanted pregnancies and abortions throughout the last few years. Increasing the use and the availability of Long-Acting Reversible Contraceptives (LARCs) have been some of the most important measures. The purpose of this study was to describe the different prescribers in Trondheim and their attitudes towards prescribing LARC. We wanted to find out whether the prescribes were aware of the change in LARC policy from the Norwegian Directorate of Health, and whether attitudes, knowledge, practical skills or external factors, such as lack of counseling time or medical equipment, could be a limiting factor for prescribing LARC, especially for young women. We would also investigate possible differences in the prescribing pattern between different health occupational groups.
Method
We performed a cross-sectional study in which health care providers with the rights to prescribe contraceptives were asked to respond to a web-based survey. All general practitioners (GPs), gynecologists, school nurses and midwives working in the municipality of Trondheim were invited to participate. The survey consisted of a total of 29 questions dealing with demographic variables such as gender, age group and occupation. The survey also contained the prescriber´s self-assessed practical skills and knowledge of the different contraceptive methods, recommendation practices and their working conditions. In addition, the participants were asked to comment on 14 statements addressing attitudes, prejudices and personal opinions on contraception. The survey also had an open-ended question for the participants to freely comment their opinion on the topic. The software SelectSurvey was used to collect the answers, which were analyzed with IBM SPSS statistics program.
Results
In total, the survey was completed by 105 (25.7%) of the 408 health care providers invited. Of these, 41 were GPs, 25 were gynecologists, 29 were midwives and ten were school nurses. As many as 65% of all contestants were < 50 years of age and 79 % of them were women. In total, 46 out of the 104 prescribers stated that they did not know about the change in prescribing guidelines of 2010 from the Norwegian Directorate of Health, recommending LARC. The physicians considered both their theoretical knowledge of the different contraceptive methods as well as their practical skills in insertion and removal of intrauterine devices (IUDs) and subdermal contraceptive implants as good or very good, while the nurses in general considered their knowledge on these matters as lower than the physicians. 17 and 19, respectively, of the 87 LARC prescribers (most of whom were nurses), stated that they never performed insertion or removal of IUDs or implants. Nine and ten prescribers, respectively, stated that the main reason for this was the lack of extensive practical experience. Half of the gynecologists and about three out of four GPs and nurses wished for more theoretical and clinical training opportunities for contraceptive methods. Of those whom performed stating to perform insertion procedures of IUDs or implants at least once a year, 18 stated that they had at least once failed to offer LARC due to lack of time. A total of 13 providers (twelve of whom were nurses) would not offer any contraceptive device for woman under the age of 16. The gynecologists were the most hesitant in offering LARC to women aged 16-19 , Around 25% of the gynecologists disagreed that LARC methods should be considered first-line options for this age group. Two physicians and seven nurses considered nulliparity to be a contradiction to IUDs. Throughout the occupational groups the prescribers considered their own skills as contraceptive counselors as good, and better than the other groups. Except for the gynecologists, which the other groups largely considered as well-suited contraception counselors. Half of the physicians did not want school nurses and midwives to be given the possibility to prescribe contraceptives to women under the age of 16, and believed that midwives instead should spend more time on their core tasks such as examining and monitoring pregnant women.
Conclusion
All in all, this survey has pointed out three matters that could potentially slow down the efforts in increasing LARC use in young women. To some extent, the prescribers had misconceptions about LARC, i.e. nulliparous women cannot use IUDs, or that LARC is unsuited for the youngest women. Potentially, these misconceptions may hinder some women from receiving sufficient contraceptive counseling. Some prescribers stated that external factors have prevented them from prescribing LARC. A total of 20% of the providers with formal LARC training stated that lack of consultation time had prevented them from prescribing LARC, and that lack of gynecological examination equipment could be an obstacle for IUD insertions post-natally. The results of this study indicate that many physicians are sceptic to school nurses and midwives getting the possibilities to prescribe contraception to women under the age of 16As of today, only physicians in Norway have such rights. If in the future nurses were allowed to prescribing contraceptives for this age group, it is however, unlikely that a physician’s opinion would prevent a woman from seeking contraceptive counseling from a nurse. Nevertheless, physicians’ and nurses’ attitudes towards each other are not negligible. Before any legal changes allowing nurses to prescribe contraception to women under the age of 16 can happen, statements and attitudes from medical expertise will be emphasized in the political work. The political work could be affected if the foremost expertise on the topic – the physicians – are hesitant in expanding the rights to provide LARC to other occupational groups. | |
