Eplet falt ikke langt fra stammen - En undersøkelse av unge ugifte kvinners yrkesmuligheter og sosiale mobilitet i Hamar i 1891 og 1910

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven undersøker unge ugifte kvinners yrkesmuligheter og sosiale mobilitet i Hamar i 1891 og 1910. Sosial bakgrunn utgjør en rammefaktor for å teste hypoteser angående eventuelt sosial avgrensning i kvinnenes valg av yrke. Digitalisering av folketellingene har gjort det mulig å kartlegge alle de ugifte kvinnene mellom 15og 30 år som bodde i Hamar i 1891 og 1910. Deretter har disse kvinnene blitt funnet bakover i tid og koblet opp mot den som var deres husholdsoverhode som barn, og det har gitt grunnlag for å finne overganger i yrkesvalg og sosial mobilitet mellom to generasjoner (altså generasjonsmobilitet). Omtrentlig sosial replikasjon(ikke-mobilitet) var vanligere enn mobilitet i både 1891 og 1910, noe som skapteen form for begrensning i hvor langt en kvinne realistisk sett kunne nå ut ifra en viss sosial bakgrunn. Av mobiliteten som faktisk foregikk, var det jevnt over mer mobilitet nedover enn oppover både i 1891 og 1910. Det var imidlertid mindre mobilitet nedover i 1910 relativt til 1891. En del av mobiliteten ble i begge årene nok ikke ansett som kritisk grunnet kjønnsrollemønstre og aldersgruppen. Ettersom sosial replikasjon forekom ofte, var følgelig sosial bakgrunn nokså bestemmende for et flertall av kvinners yrkesmuligheter. Dessuten kunne kvinnenes alder og fødested være innvirkende, og til tider også på veldig bestemmende måter. Det var derfor flere faktorer som spilte inn for å gjøre sosial mobilitet mer eller mindre sannsynlig. Andre bakenforliggende innvirkende faktorer var tradisjoner, kvinnesyn og Hamars urbanisering og spesifikke yrkestilbud. Over tid spilte modernisering inn på endringer i kvinnenes yrkesmuligheter og sosiale mobilitet. Med tiden spilte særlig de «moderne» funksjonær yrkene en stor rolle for at mange kvinner i Hamar levde i et åpnere samfunn, men også andre yrker rekruttert fra bredere sosialt grunnlag etter hvert. Slik er det mulig å se mer sosial mobilitet med tiden, men ikke på en slik måte at kvinner i 1910 levde i et fullt fritt og åpent samfunn med tanke på yrkesmuligheter. Kvinner opplevde den relative åpningen av yrkesmuligheter både senere og i mindre omfang enn menn. For noen kvinner skjedde samfunnsåpningen som konsekvens av indirekte modernisering gjennom sosial replikasjon fra sine husholdsoverhoder. De mannlige husholdsoverhodene fikk nemlig flere yrkesmuligheter og mer sosial mobilitet i tiden forut for sine døtre, slik at modernisering ble erfart hos døtrenes fedre i førsterekke.

Abstract This thesis investigates career opportunities and social mobility of young unmarried women in 1891 and 1910 in Hamar, Norway. Social background functions as a contextual factor to test hypotheses about possible social limitations in the women’s choice of professions. Digitalization of census data has made it possible to map all the unmarried women between the ages of 15-30 who lived in Hamar in 1891 and 1910. Records about these women were then found in earlier census data, and linked with the person who was their head of household when they were children. This data provided the foundation for pinpointing transitions in career opportunities and social mobility between two generations (i.e., intergenerational mobility). Approximate social replication (i.e., no mobility) was more common than mobility in both 1891 and 1910, something that limited advancement opportunities for women according to their social backgrounds. When it comes to the mobility that did take place, there was more downward than upward mobility both in 1891 and 1910. However, there was less downward mobility in 1910 relative to 1891. Such mobility patterns were most likely not critically viewed at the time, due to gender role patterns and the young ages of the women in question. Because social replication was so common, social background played a fairly decisive role for most of the women’s career opportunities. Women’s ages and birthplaces also had a sometimes crucial effect. There were therefore several factors that contributed towards making social mobility more or less probable. Further underlying influential factors were traditions, views of women, and Hamar’s urbanization and specific career options. Modernization gradually played a role in changing women’s career opportunities and social mobility. In particular, the ‘modern’ clerical professions greatly contributed to many women in Hamar living in a more open society. Other professions also contributed to this by recruiting from a wider social basis. It is thus possible to see greater social mobility over time, although not in such a way that women in 1910 lived in a fully free and open society as far as career opportunities were concerned. Women benefitted from the relative expansion of career opportunities both later that did men, and also to a lesser extent. For some women, an opening of society was the consequence of indirect modernization through social replication from their heads of household. The male heads of household had more career opportunities and greater social mobility than their daughters, such that effects of modernization first affected fathers.