Kvinner, kyr og krise - en undersøkelse av bruk av naturressurser med kvinneperspektiv i Skjåk 1865-1920

Abstract

I denne oppgaven analyserer jeg bruken av naturressurser, den lokale tilpasningen til ytre hendelser, og kvinnenes rolle i dette i Skjåk i Gudbrandsdalen mellom 1865 og 1920. Skjåk er en tørr kommune med svært mye utmark. 95 % av kommunen er bygdeallmenning. Allmenningen la føringer på ressursbruken, og det var et skille mellom de med eiendomsrett og de med bruksrett. Perioden fra 1865 og framover blir ofte omtalt som en endringsperiode, det store hamskiftet. Formålet ved denne undersøkelsen er å kombinere innsikt i bruk av naturressurser med et kvinneperspektiv. Jeg hevder at seterdriften, som var kvinnenes domene, var en viktig brikke i tilpasningen. Jeg utfordrer også ideen om et dramatisk hamskifte med store endringer. For å svare på problemstillingen undersøker jeg hvilke ressurser som var i bruk mellom 1865 og 1920. Et viktig utgangspunkt er å undersøke hvilke ressurser som var i bruk i Skjåk, til hva, og på hvilke måter. Jeg diskuterer hvilke endringer vi kan se fra 1865 til 1920, hvorfor, og hvilke aktører som var en del av dette. Jeg undersøker i tillegg på hvilken måte naturbruken var en del av en markedstilpasning. For å undersøke kvinnenes rolle i utnyttelsen av naturressursene, vil jeg analysere arbeidsdelingen innad i husholdene. Metodene brukt i denne oppgaven er en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode. Kildene jeg har brukt er fremst folketellinger og jordbrukstellinger, samt lensmannsberetninger, amtmannsberetninger, aviser og nedskrevne minner. I tillegg har jeg anvendt litteratur og teori for å supplere bildet av bygda. I husholdsanalysen har også matrikkelen vært en viktig kilde. Kildesituasjonen varierer i løpet av oppgaven. I tillegg til en tekstanalyse, har jeg utført en husholdsanalyse. Der sammenlikner jeg store og små gårder, og undersøker hvordan bruken av naturen og kvinnenes rolle varierte. Denne analysen er gjort i både 1865 og 1920, for å få frem endringer over tid. Sett sammen med innsikt fra litteraturen og andre kilder, gir den et bredt bilde av bruken av naturen i Skjåk. Min undersøkelse viser at skjåkværene brukte svært mange ulike naturressurser. Selv om hvilke som var mest intensivt i bruk endret seg, var perioden likevel preget av kontinuitet. Ytre endringer førte til lokale reaksjoner, formet av de naturgitte forutsetningene. Kvinnene hadde en svært viktig rolle i bruken av naturressursene, særlig gjennom seterdriften.

In this thesis I analyse the use of natural resources, the local adaption to external changes, and the role of women in this in the rural municipality of Skjåk in Gudbrandsdalen, Norway between 1865 and 1920. Skjåk is very dry, with a lot of forest, meadows and mountainous areas. 95 % av the municipality is a bygdeallmenning, where a group of the inhabitants own the land. This Allmenning made the rules for the use of natural resources, and there was a divide between those who owned the land, and those who only hade rights to use it. The period from 1865 and forward is often seen as a period of change in Norwegian history. The purpose of this examination is to combine insight in the use of natural resources with the perspectives of women. I claim that the use of summer farming, which was a female domain, was an important part of the adaption to change. I also challenge the idea of this period as a period of dramatic changes in Skjåk. To answer my questions, I examine what resources were in use between 1865 and 1920. An important starting point is to examine what the what uses the resources had, and in which ways they were used. I discuss what changes we can see between 1865 and 1920, why, and which players that were involved in this. In addition, I examine whether the use of nature was a part of an adaption to a market. To discuss the role of women in the use of natural resources, I analyse the work within households. The methods used in the thesis is a combination of qualitative and quantitative methods. The main sources used are censuses and agricultural censuses, combined with reports from officials, newspapers and written-down memory material. In addition, I have used literature and theory to supplement the picture of the municipality. In my analysis of households, I have also used the cadastre. The supply of sources varies through the thesis. In addition to analysis of literature, I have executed a household analysis. In the analysis, I compare small and big farms, and examine the use of nature and the role of women. The analysis is executed both in 1865 and 1920, to show changes over time. Seen together with the insights from literature and other sources, it paints a detailed picture of the use of nature in Skjåk. My analysis shows that the people of Skjåk used a lot of different natural resources. Even though which were most in use changed, there was a lot of continuity in the use of nature in the period. External changes led to local reactions, shaped by the natural conditions. The women had a very important role in the use of natural resources, especially through the summer farms.