The European Commission in Managing Transboundary Health Crises
Abstract
Utbruddet av COVID-19 pandemien skapte fornyet oppmerksomhet rundt det komplekse temaet, helsepolitikk i den Europeiske Union (EU). Gjennom de siste årene har kriser blitt stadig mer grenseoverskridende, og pandemien viste nettopp hvor fort en krise i et hjørne av verden kan eskalere og bli til en global krise. Ettersom EUs medlemsstater er integrert på en unik måte, fører dette til at EU har et ekstraordinært behov for koordinert respons. Til tross for at EU har et unikt sett med kompetente institusjoner som rådfører medlemsstatene sine, var det tydelige uoverensstemmelser i medlemsstatenes tiltak for å motvirke spredningen av pandemien.
På bakgrunn av dette, er denne oppgaven et casestudie av helsepolitikk i EU og håndteringen av grenseoverskridende kriser. Oppgaven skal avgjøre EU-kommisjonens kapasitetsevne til å håndtere slike kriser og hvordan disse kapasitetene har utvidet seg etter helsekriser. Dette gjøres gjennom et grundig dokument studie av EUs juridiske rammeverk, samt gjennom en analyse av Kommisjonens tidligere håndtering av de tre helsekrisene: SARS, H1N1 og COVID-19. The outbreak of the COVID-19 pandemic brought renewed attention to the complex are of public health within the European Union (EU). In recent years, crises have become increasingly transboundary in nature, and the pandemic demonstrated just how fast a crisis in one corner of the world can escalate into a global crisis. As the EU’s Member States are interwoven in a unique manner, this leads the EU to have a particularly heightened need for coordinated response to such transboundary crises. While the EU has a unique set of competent institutions providing advice to its Member States, there were large initial discordances in countermeasures undertaken by the Member States.
For this reason, the thesis is a case study of public health in the EU, and transboundary crisis management. The thesis determines the capacities of the European Commission in managing transboundary health crises and how these have expanded following public health emergencies. This is done in a thorough qualitative document study of the EU’s legal framework and analysis of the Commission’s crisis management of the three health emergencies: SARS, H1N1 and COVID-19.