Fortiden gjort levende? En analyse av den historiske helhetsopplevelsen på middelaldergården Stiklastadir

Abstract

Målet med oppgaven “Fortiden gjort levende? En analyse av den historiske helhetsopplevelsen på middelaldergården Stiklastadir" har vært å analysere læringsutbyttet av levende historieformidling. Dette har jeg gjort gjennom å studere SNKs konsept den historiske helhetsopplevelsen, med fokus på formidlingstilbudene Gilde i langhuset og Gjestebud i gjesteloftet. For å få inn et eksternt perspektiv valgte jeg å ta inn en sammenligning mellom tilbudene på Stiklastadir og tidsreiseformidlingen på Jamtli museum i Östersund. Med utgangspunkt i dette har problemstillingen min gjennom oppgaven vært “Hva er læringsutbyttet av at formidlingstilbudene på Stiklastadir forsøker å gi de besøkende en historisk helhetsopplevelse?”. Den historiske helhetsopplevelsen har som mål å gi museets besøkende en opplevelse som skaper læring gjennom å kombinere levende historieformidling og ulike sanseforsterkere som eksempelvis mat og drikke innenfor rammen av en rekonstruert middelaldergård. Min analyse har vist at SNKs bruk av levende historieformidling gjør historien mer relaterbar, mer lystbetont og engasjerende. Publikum blir involvert i formidlingen og får slik større innsikt og forståelse for det som formidles. Mine funn støtter slik forskningen til Anthony Jackson og Catherine Hughes. Når det gjelder den historiske helhetsopplevelsens fokus på å stimulere alle sanser har dette både fordeler og potensielle ulemper for læringsutbyttet. Smak, lukt og ulike visuelle inntrykk bidrar samlet til å forsterke opplevelsen av å reise i tid. Samtidig er det vanskelig å si med sikkerhet hvor mye historisk kunnskap publikum klarer å tilegne seg gjennom smaksopplevelsen. Videre kan alkohol være med på å lukke for læring gjennom å svekke fokuset på formidlingen. Gjestebudet og gildet har både mange likheter og ulikheter. De forskjellene som har størst betydning for læringsutbyttet er størrelsen på tilbudet, altså antall gjester, og manusets historiefaglige innhold. Gjestebudet kommer gjennom sin sterke forankring i historiske hendelser og sine mindre grupper, bedre ut i en læringsutbyttesammenheng. Ulikhetene i de to manusene indikerer at SNK har fått et større museumsfaglig fokus fra etableringen av Stiklastadir frem til i dag. Den historiske helhetsopplevelsen har mange likhetstrekk med Jamtlis tidsreisemetodikk. Min sammenligning av de to museumspedagogiske modellene viser at den historiske helhetsopplevelsen er en videreutvikling av Jamtlis tidsreisemetodikk, tilpasset rammeverket på Stiklastadir og en voksen målgruppe. Kjerneforskjellen mellom de to har jeg valgt å beskrive som læring gjennom lek vs. læring gjennom opplevelse.

The goal of the master’s thesis “The past come to life? An analysis of the complete historical experience at the medieval farm Stiklastadir” has been to analyze the learning outcomes of living history. I have done this through studying SNK’s concept the complete historical experience, while focusing on two of their museum experiences: Gilde i langhuset and Gjestebud i gjesteloftet. To get an external perspective to my analysis I have included a comparison between Stiklastadir and the time travel methodology developed at Jamtli museum in Östersund. My thesis has been “What is the learning outcome from Stiklastadir's attempt to give visitors a complete historical experience?”. The complete historical experience aims to give museum visitors an experience that promotes learning through combining living history with various sensuous enhancers like food and beverages within the framework of a reconstructed medieval farm. My analysis has shown that SNK’s use of living history makes history more relatable, more pleasurable and engaging. The audience’s active involvement in the museum experience provides both insight and understanding, as well as a personal approach to history. My findings therefore supports the research of Anthony Jackson and Catherine Hughes. The complete historical experience’s focus on stimulating all senses has both advantages and disadvantages when it comes to the learning outcome. The combination of taste, smell and various visual impressions will enhance the experience of traveling back in time. At the same time, it is difficult to say with certainty how much historical knowledge the visitors actually aquire through the tasting experience. Furthermore, the use of alcohol can limit the learning outcome. Gilde i langhuset and Gjestebud i gjesteloftet has both similarities and differences. The most important differences when it comes to the learning outcome are the size of the museum experiences, ie the number of guests, and the script’s historical content. Through its strong focus on historical events and its limited size, the Gjestebud scores better than the gilde when it comes to actual learning. The differences in the two scripts indicates that the museum SNK has strengthened its professional profile from the establishment of Stiklastadir until today. The complete historical experience has a lot in common with Jamtli’s time travel methodology. My comparison of these two concepts shows that the complete historical experience is a development of Jamtli’s time travel methodology, adapted to the framework of Stiklastadir and an adult audience. I have chosen to describe the core difference between the two as learning through playing vs. learning through experience.