Er det mulig å oppnå energiklasse B på kjøpesenteret City Lade? - Har overskuddsenergien fra kjøle og fryseanleggene noen verdi?

Abstract

Jeg har i denne oppgaven gjennomgått og drøftet forskningsspørsmål 1: Er det mulig å oppnå energiklasse B på kjøpesenteret City Lade og forskningsspørsmål 2: Har overskuddsenergien fra kjøle‐ og fryseanleggene har noen verdi. For å forske på disse spørsmålene og prøve å finne svar på problemstillingene, har jeg startet med 28 mulig områder(Tiltakslisten) som kan bidra til å gi meg svar på spørsmålene mine. For å kunne arbeide meg igjennom disse områdene har jeg satt opp noen kriterier for utvelgelse av de viktigste områdene å arbeide videre med. Alle disse områdene/tiltakene er gjennomgått og vurdert med hensyn på følgende kriterier. A) Gjennomførbarhet B) Vil tiltaket ha noen vesentlig påvirkning på energimerket? C) Kostnad D) Kortest mulig inntjeningstid(kost/nytte funksjon) E) Størst miljøgevinst Ut i fra tiltakslisten er det viktig å se på hvilke tiltak som gir Trondos en forbedring av energimerket fra C til B og de valgte tiltakene bør ha en inntjeningstid som er akseptabel for byggeier. Forskningsmetodene som er benyttet er kvalitative og kvantitative metoder. I tillegg er ombyggingene av gjenvinningssystemer studert, både med hensyn på grad av gjenvinning som er mulig å oppnå, og om systemene fanger opp og bruker av den tilgjengelige energien til enhver tid. Det er gjennomført målinger og beregninger for å kunne dokumentere hvor mye energi som ”kastes” av over tak pr år. Det er gjennomført tekniske analyser på de områder som kan forbedre energimerket, tilstandsanalyser på det tekniske utstyret og teknisk tilstand på bygget og dets konstruksjon. Spesifikasjoner på mulige gjenvinningsmetoder er gjennomgått og vurdert opp mot hverandre. Det er gjennomført intervjuer for om mulig å finne ut hvilken betydning et forbedret energimerke har å si i en utleieforhandling eller om det kun har en økonomisk betydning, eller en kombinasjon. I tillegg er det blitt foretatt intervjuer og beregninger for å avklare om overskuddsenergien har noen verdi enten for City Lade eller for andre potensielle kjøpere for energien. City Lade er valgt som Case fordi de enten kan benytte overskuddsenergien selv, eller selge den videre til naboområder som inneholder både næringsbygg og beboelseshus/leiligheter. I forskingsspørsmål 1 viste det seg at det var mulig å oppnå energiklasse B, både gjennomføringsmessig, og det var økonomisk lønnsomt. Det var to løsninger som kunne løse denne oppgaven. Løsning nr 1 var installering av en hovedvarmepumpe luft til luft i et utvidet teknisk rom, til en kostnad 2 000 000,‐ og en antatt levetid på minimum 15 år. Varmekapasitet varmepumpa er 420 kW. Se vedlegg nr 9. Løsning nr 2 var en kombinasjon av to metoder som hver for seg ikke var gode nok, men sammen var de gode nok. Det var en kombinasjon av nytt lysstyringsanlegg på hele bygget sammen med en utvidelse og forbedring av SD anlegget. LCC beregninger viste at løsning nr 1 var den som ga best økonomi, i tillegg til at gjennomføring er relativt enkel. Ut i fra det ble mitt forslag til byggeier at den beste løsningen er å installere en varmepumpe som utnytter 2/3 av energioverskuddet som i dag blir kastet av over tak. I forbindelse med forskning på spørsmål nr 1 kom jeg over en mulighet for å forbedre energimerket fra C til A. Det var svært overraskende at det kunne være mulig, for et bygg som er over 40 år gammelt, og hvor det ikke er gjort noen forbedringer/endringer i byggkonstruksjonen. I forskningsspørsmål 2 viste dokumentasjonen at det faktisk blir kastet av minimum 3 000 000 kWh over tak hvert år. Det konkluderes med at det både vil være lønnsomt og mulig å endre energimerket fra C til B, og at det faktisk kan være mulig å endre merket fra C til A. En endring fra C til A vil mest sannsynlig være lønnsomt, men det må utredes bedre før svaret på det vil være helt sikkert. Når det gjelder spørsmålet om overskuddsenergien har noen verdi vil jeg konkludere med at den faktisk har det, både egenverdi for City Lade, og en salgsverdi til naboer. Inntjeningstiden er kort og miljøgevinsten er stor. Ut i fra min forsking på de to områdene vil det være svært positivt for City Lade, både å endre energimerket, og enten å utnytte overskuddsenergien selv, eller selge den videre til andre.