Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNils Olsson
dc.contributor.authorAlmås, Lena
dc.date.accessioned2015-02-06T15:21:32Z
dc.date.available2015-02-06T15:21:32Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/275581
dc.description.abstractRenhold har stor betydning for omgivelsene. Man gjennomfører renhold ikke bare av estetiske grunner, men også for å forebygge spredningen av sykdommer og smitte. I tillegg kan renhold som utføres på en riktig måte bidra til et godt arbeids- og innemiljø. Det er som oftest slik at renhold utgjør en stor post i driftskostnadene i hvert enkelt bygg. Hva som skal vaskes, hvor ofte skal det vaskes, hvor rent skal det være, hvor mange timer skal renholdspersonellet bruke på de forskjellige oppgavene og om renholdet kan effektiviseres. Dette er spørsmål som ofte blir diskutert når man vurderer behovet for renhold i et bygg. På 1960 – tallet tok industrien i bruk roboter. Disse har bidratt til mange fordeler og som de to største er effektivisering og økonomisk gevinst. Siden da har roboter kommet innen mange områder. Alt fra industrien og militæret til leketøysbransjen. Etter hvert så ble det utviklet roboter som kunne hjelpe til med renholdsoppgaver – renholdsroboter. I denne masteroppgaven ligger hovedfokuset på å se på hvor langt man har kommet i Norge med å bruke renholdsroboter, kartlegge dagens renholdmuligheter ved hjelp av robotteknologi og å se på fordeler og ulemper ved bruk av renholdsroboter, spesielt i kommunal sektor. Det er brukt kvalitative metoder i form av litteraturstudie og empiri. Empirien består av intervjuer med representanter fra kommuner, kartlegging av renholdsroboter som er tilgjengelig på markedet i Norge pr. i dag, to intervjuer med forhandlere av renholdsroboter og observasjoner av tre ulike typer renholdsroboter. Litteratursøket ble fordelt på fire hovedtema: robot, renhold, renholdsrobot og endringsledelse (implementering av nye teknologier). Innsamlingen av litteratur på temaene robot og renhold dreier seg om den generelle utviklingen for disse to områdenene. I tillegg tar kapittelet om renhold opp de viktige temaene som sykefravær og konkurranseutsettelse i renholdsbransjen. Etter min mening så kan implementering av renholdsroboter bidra til å redusere/minske overnevnte problemstillinger. Temaet renholdsroboter er dårlig belyst, spesielt på norsk, mens det finnes litt mer engelskspråklig informasjon. Likevel finnes det noe bøker, artikler og internettsider som har bidratt til samling av informasjon. Første protype på renholdsrobot var laget så langt tilbake som i 1971. Renholdsroboter har i hovedsak kommet på markedet på slutten av 1990 – tallet og starten på 2000 – tallet, når prisene på roboter var mer overkommelig. Roboter har bidratt til effektivisering på enkelte områder og etterspørselen av slike roboter ser ut til å være økende. De helt vanligste typene av renholdsroboter er bassengroboter, vaskeroboter og støvsugerroboter. Innføring av nye teknologier fører ofte til endringsprosesser. For å lykkes med disse må prosessene ledes på en smart måte. Planlegging av alle endringer som skal gjennomføres er en av hovedfaktorene til suksess. I tillegg så er det viktig med involvering og en helhetlig forståelse hos alle parter som er med i en endringsprosess. I masteroppgaven så har det blitt gjort en kartlegging av renholdsroboter som kan kjøpes i Norge pr. i dag. Roboter som brukes for renhold i industrien er ikke med i denne kartleggingen. Viktigheten ved kartleggingen av renholdsroboter er for å se hvilke roboter som er tilgjengelige og hvilke funksjoner disse robotene har. Støvsugerroboter og bassengroboter er de som dominerer på det norske markedet med tanke antall modeller. Litteraturstudiet bekrefter også at disse robotene er blant de vanligste og mest populære. Selv om det finnes en god del modeller av renholdsroboter på markedet og fra intervjuer med forhandlere som bekrefter økende interesse, så ser det ikke ut som at kommunene er så veldig orienterte på dette området. Resultatene fra intervjuene med representantene fra kommunene viste at det er ulik forståelse på hva en renholdsrobot er og hva den kan brukes til. Alle intervjuobjektene var positivt innstilte til bruk av renholdsroboter, men visste ikke hvordan de kunne komme i gang. Noe de av største grunnene til hvorfor kommunene ønsker å investere i slike teknologier er økonomisk gevinst og frigjøre tid hos renholdspersonell. Som siste måte å samle inn informasjon på, så ble det gjennomført observasjoner av tre forskjellige typer renholdsroboter: vaskerobot for gulv – Robo 40, bassengrobot for gulv og vegg - Dolphin Plus og støvsugerrobot – Samsung Navibot. Observasjonene viste at alle disse tre robotene var effektive på hver sin måte. Likevel er det Robo 40 og Dolphin Plus som kan gi både økonomiske besparelser og frigjøre tid for drifts/renholdspersonell. Samsung Navibot har sine begrensninger ut i fra bruken der den er egnet til. Støvsugerroboter kan passe best som et supplement til renhold og ikke en erstatning for ordinært renhold. Det er mye potensiale i å bruke renholdsroboter. Med denne masteroppgaven ønsker jeg å sette fokus på at satsning på renholdteknologier bør være større enn det er i dag. Man kan oppnå økonomiske fordeler, bruke som fortrinn i anbudskonkurranser, redusere sykefravær, utføre rengjøring på ugunstige tidspunkter i døgnet, muligheter for omorganisering og å gi en renholder en mer variert og spennende arbeidsdag. Ved vurdering for investering i en renholdsrobot så bør kommunene gjennomføre en grundig gjennomgang av bygningsmassene, behovene og andre faktorer som kan spille inn. Det er viktig at en vurderer positive og negative sider ved en slik investering som kan være varierende fra kommune til kommune. Det anbefales at kommuner som har behov til å komme i gang med å bygge kompetanse både på planlegging for å bruke og selve bruken av renholdsroboter får starthjelp av staten, slik at man kan komme i gang på en bedre og mer effektivt måte. Det anbefales også for kommunene som allerede har bygd opp kompetanse på området at de kan dele mer av sine positive og negative erfaringer til andre kommuner. Det er også viktig at brukere og produsenter av roboter samarbeider bedre sammen slik at framtidige renholdsroboter som kommer på markedet blir tilpasset det behovet som brukere har.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleRobotteknologi i renholds-Norgenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Building technology: 530::Physical planning: 535nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel