| dc.description.abstract | Sammendrag: Formålet med denne studien er å utforske hvilke faktorer barnevernansatte vektlegger i vurderingen om søsken skal plasseres sammen eller ikke i fosterhjem. Det er benyttet kvalitative dybdeintervju for å besvare problemstillingen. Syv barnevernansatte fra fire ulike barneverntjenester ble intervjuet om søskenplasseringer og hva de anså som grunner til at søsken bør plasseres sammen og grunner til at søsken ikke bør plasseres sammen. Gjennom analyse av intervjuene kom det frem fire ulike tilnærmingsmåter barnevernansatte vektla i vurderingene sine. De fire ulike faktorene var fosterhjemmet, søskenrelasjon, juridiske og etiske vurderinger og barnets videre utvikling.
I diskusjon av funn diskuteres det hvordan barnevernansatte må prioritere blant ulike hensyn, som saksbehandlers skjønnsmessige vurdering, erfaringer med søskenplasseringer og barnas behov. Funnene som fremkom i analysen indikerer at søsken ofte plasseres sammen når det er vurdert at det er til hvert enkelt barns beste og fosterforeldre klarer å dekke hvert enkelt barns behov. Hvilke behov barna har, er viktig i vurderingen av om et fosterhjem vil ha kapasitet til å utøve tilstrekkelig omsorg. Dersom et eller flere søsken har store individuelle behov, kan det være problematisk å plassere søsken i samme fosterhjem. En utfordring i vurderingene om søskenplasseringer er størrelsen på søskenflokken. Hvis det er store søskenflokker kan tilgangen på fosterhjem sette begrensninger. Selve søskenrelasjonen mellom søsknene er ansett som viktig. Flere barnevernansatte vurderer at trygghetheten søsken gir hverandre og positive relasjoner er viktig å videreføre.
Som i annet barnevernsarbeid, fordrer vurderingen om søskenplassering bruk av skjønn. Det er en individuell vurdering som må ta hensyn til det enkelte barnets beste. Det er en kompleks vurdering som må ta hensyn til en rekke ulike faktorer.
Søskenplasseringer er et felt hvor det er utført svært lite forskning. Det føres heller ikke statistikk over gjennomførte søskenplasseringer. Videre er feltet preget av mangel på nasjonale retningslinjer, ulike tolkninger av lovverket og stor grad av skjønnsmessige vurderinger. Denne oppgaven tar til orde for at en systematisk kunnskapsinnhenting- og deling vil kunne gi bedre fundamentert saksbehandling og lette barnevernets arbeid. | en_US |
| dc.description.abstract | Abstract: This study explores what considerations the child welfare service is making when deciding whether to place siblings in the same or separate foster homes. To answer this, in-depth interviews with child welfare service employees were conducted. In total seven executive officers from child welfare services in different parts of Norway were interviewed about their arguments for and against placing siblings in the same foster home. Based on these interviews, four central factors were identified: the foster home itself, the relation between the siblings, legal and ethical considerations, and the children’s future development. The study then discusses how the child welfare service is balancing different considerations, including individual considerations, past experiences, and the needs of the children.
The findings indicate that siblings are usually placed together when it is considered to be beneficial for all of them, and when the foster parents are able to meet the needs of each individual child. The needs of the children determine whether the foster home has the capacity to provide sufficient care. In cases where one or several of the siblings have significant individual needs, they are less likely to be placed together in the same foster home. A practical challenge is the number of siblings, which will limit available foster homes. The relation between the siblings is another important factor. Most of the informants consider positive relations between siblings and the safety they give each other important to sustain.
As with child welfare in general, the considerations are to some extent based on ‘rule-of-thumb’. Individual considerations must be made in each case. This study clearly demonstrates that this assessment is complex and must take several factors into considerations. Available research on the topic is limited. Furthermore, there are no statistics on siblings in foster homes in Norway. This field is also characterised by lack of national guidelines, different legal interpretations, and the use of rule-of-thumb by the individual executive officer. This study argues that systematic research and knowledge sharing is needed for better decisions by the child welfare service in cases regarding siblings in foster homes. | en_US |
