Usikkerhet i karrierevalg: En Q-metodisk undersøkelse av avgangselevers opplevelse av usikkerhet når de står overfor et karrierevalg
Abstract
Denne studien har til hensikt å undersøke hvordan avgangselever i den videregående skole opplever å gjøre et karrierevalg for fremtiden. Mer spesifikt er formålet å se nærmere på hvordan de opplever usikkerheten som oppstår i valgprosessen. Problemstillingen for studien er derfor: «Hvordan opplever avgangselever usikkerhet når de står overfor gjøre et karrierevalg?»
For å besvare problemstillingen er det gjennomført en Q-metodisk undersøkelse der 47 elever til sammen har sortert 36 utsagn ut fra hvordan de opplever at utsagnene er «lik meg» eller «ulik meg». Elevene sogner til to forskjellige skoler, og er hentet fra ulike studieretninger. Gjennom analyse av disse sorteringene i analyseprogrammet PQMethod har jeg valgt ut en 4-faktorløsning. Hver av disse faktorene representerer ulike syn på hvordan det er å være usikker i forhold til et karrierevalg. Faktorene er gitt navn eller beskrivelser ut fra hva som karakteriserer dem: faktor 1: «Jeg ser lyst på fremtiden, og vet at det er viktig å ha troen på seg selv», faktor 2: «Det er bare jeg som vet hva som er rett for meg, men valget er ubehagelig», faktor 3: «Det er viktig å ta en beslutning for å vise ansvar for eget liv» og faktor 4: «Valgprosessen er først og fremst en læringsprosess gjennom oppdagelser». Det viser seg at de fire faktorene både har like og ulike opplevelser av usikkerheten i forbindelse med å gjøre karrierevalg. De er alle opptatt av å gjøre selvstendige valg, og dessuten ser de positivt på å begynne med noe nytt. Faktorene har mer delte oppfatninger når det gjelder hvorvidt de opplever usikkerheten som hindrende eller som en ressurs i valgprosessen. Nyanser kommer også til syne når det gjelder hvordan de forholder seg i relasjon til andre under valgsituasjonen og dessuten hvor åpne de er i forhold til oppdagelser.
I denne studien etterstreber jeg å legge frem subjektive opplevelser på det å være usikker i en valgprosess. Studien gir også implikasjoner for hva dette i neste omgang vil kunne bety for skolerådgiveren. Ut fra resultatene som fremkommer her, viser det seg at det er ulike måter å tenke om fremtiden og usikkerheten på, og det er derfor viktig at rådgiveren bruker sin kompetanse til å møte hver enkelt elev med sine unike behov på en helhetlig og eklektisk måte.