Mangfoldig nærvær: Synliggjøring av barn i samarbeidende konflikter

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å få en forståelse for hvordan det oppleves å være samlivsbruddsbarn, og hvordan større og mindre og eventuelt vedvarende konflikter påvirker ulike forhold i ettertid, spesielt i forhold til interaksjon og relasjoner. Studien har hatt en kvalitativ tilnærming og baserer seg på intervju med fem voksne samlivsbruddsbarn, forankret i en sosialkonstruksjonistisk forståelse basert på en fortolkende og kritisk tradisjon, der refleksjon og selvrefleksjon antas å kunne fungere som tankeredskap for å frembringe nytenkning og utvikling av gjeldende praksis.

Studien har hatt som mål å se på utviklingsstøttende tiltak når det skal gjennomføres samtaler og avgjørelser som angår barn i juridiske sammenhenger, der foreldrene etter en seperasjon ikke kan samarbeide eller bli enige i samvær og barnefordelingsspørsmål, ut ifra problemstillingen: Hvordan kan en rådgiver bidra til å synliggjøre barnet i en samarbeidende konflikt?

Studien viser at mangel på nærvær, samspill og kompetanse fra foreldrenes side i, under og etter seperasjonsprosessen har innvirkning på barns narrative forståelse av situasjonen som helhet, spesielle hendelser knyttet til seperasjonen, interaksjonsbehov og interaksjonsmuligheter og av kvaliteten og avstanden til nære relasjoner og uttrykkes som belastende og hemmende også tretti år i ettertid (ut fra den distansen som er skapt). I oppgaven har det derfor blitt sett nærmere på (ut fra de voksne samvlisbruddsbarnas erfaringer og forlag) hvordan disse forholdene gjennom lavterskeltilbud (som veiledning og tilrettelegging) og forebyggende tiltak i større grad og på andre måter enn det som gjøres i dag kan vektlegges som utviklingsstøttende tiltak både for barna og foreldrene, og andre involverte offentlige organer og private aktører som bidrar og/eller har det faglige eller juridiske ansvaret. Til dette vil det være behov for et mangfoldig nærvær både når det gjelder oppmerksomhet og tilrettelegging, som ser behovet og viktigheten av, og vil arbeide for, synliggjøring og utvikling av alle involverte i forhold til informasjon, kommunikasjon, interesse, engasjement, kunnskap og empati i samarbeidende konflikter.

The purpose of this study was to gain an understanding of the perceptions of children involved in divorce, and how in retrospect major, minor and possibly persistent conflicts affects them as adults, especially in relation to interaction and relationships.

The study has a qualitative approach, based on interviews with five adult children of divorce, and is rooted in a social constructionist understanding/perspective, based on an interpretive and critical tradition where reflection and self- reflection is believed to function as a mind tool to generate innovation and development of current practice.

The aim of this study is to look at measures that can develop support discussions and decisions affecting children in legal contexts, where the parents after a separation cannot cooperate or agree in visitation and custody issues. The research question is: How can an adviser /counselor help make the child visible in cooperative conflicts?

The task of this paper has been to take a closer look at how these factors can be emphasized as development and support measures by low- threshold (for guidance and facilitation) and preventive measures to a great extent and in other ways than is done today. These factors will be based on the adult children`s experiences and suggestions are made for both children and parents, and other public and private actors involved that have the professional and legal responsibility. For this there will be a need for legal responsibility. For this there will be a need for diverse presence, in terms of both increased attention and development, reflecting the need and importance of all involved in this process in relation to information, communication, interest, commitment, knowledge and empathy.