Tre ansatte i integreringsprosjektet Ny sjanse om sine opplevelser av deres roller som veildere i deltakernes integreringsprosess:  

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg med utgangspunkt i integreringsprosjektet Ny sjanse undersøkt tre ansatte sin opplevelse av deres roller som veiledere i deltakernes integreringsprosess. Veilederne arbeider tett med deltakerne over en toårig periode, der hver deltaker etter endt deltakelse skal bli kvalifisert til å ta del i arbeidslivet eller ta videre utdannelse. Mot disse hovedmålene er det en lang prosess, og det er denne prosessen jeg har fokusert på i min oppgave. Ved en tett oppfølging av hver deltaker i denne perioden, blir veilederne viktige personer i deltakernes tilværelse. Jeg har gjennom intervju av tre veiledere funnet frem til fire hovedkategorier som jeg mener beskriver kjernen i deres opplevelser av deres roller i deltakernes integreringsprosess, og de utfordringer de møter på som følge av å mestre disse komplekse rollene i arbeidet. Jeg har valgt en kvalitativ forskningsmetode inspirert av en fenomenologisk tilnærming, og analysert intervjuene etter prinsipper fra den konstant – komparative metodetilnærmingen. Dette innebærer at jeg har vektlagt den subjektive betydningen av mine funn, og i tillegg synliggjort min subjektive forskerrolle gjennom prosessen.

De fire hovedkategoriene jeg har kommet frem til omhandler; det helhetlige perspektivet, ansvarliggjøring, relasjonskvalitet og tilpassing. Disse kategoriene skal bidra til å belyse dilemma og utfordringer i arbeidet med integrering. Videre skal det belyse hvordan veilederne forstår sin rolle i denne prosessen, noe som innebærer deres forståelse av relasjonen til deltakerne, maktforholdet og elementer de mener er viktig for å fremme deltakernes integrering til samfunnet. Dette har jeg drøftet i sammenheng med teori og egne tolkninger. Jeg har også skrevet en sammenfatting av drøftingen, der jeg har pekt på det jeg har tolket som de viktigste elementene jeg har kommet frem til. Noe av det jeg har kommet frem til er viktigheten av å skape en trygg relasjon for å kunne utfordre deltakerne videre i prosessen. For å skape en slik relasjon gjelder flere grunnprinsipper, som krever mye av veilederen som person. Som avsluttende refleksjon har jeg forsøkt å overføre disse grunnprinsippene til og også gjelde relasjonen mellom innvandrere og samfunnet for øvrig. I denne sammenheng har jeg ikke konkludert med noe, men pekt på det jeg har kommet frem til i drøftingen som er nødvendigheten av å oppleve trygghet før en er i stand til å bli utfordret. Kanskje dette også gjelder innvandrere som kommer til et nytt land, at det å oppleve å bli akseptert og bli møtt med tillit og åpenhet, kan gi den tryggheten en har behov for, for å finne sin plass i en ny tilværelse.

The starting point for this masterstudy has been the integration project Ny sjanse, where I have interviewed three coaches about their experience of their role in the participants' integration process. The supervisors work closely with the participants over a two – year period in which each participant, after completion of participation, is eligible to take part in the workforce or further their education. Against these main objectives, it is a long process, and it is this process I have been focused on in my task. By a close monitoring of each participant during this period, the supervisors become important people in the participants lives. Through interviews of three coaches I have found four main categories that I believe describes the essence of their perceptions of their roles in the participants' integration process and the challenges they face as a result of mastering these complex roles in their work. I have chosen a qualitative research method, inspired by a phenomenological approach and analyzed the interviews according to principles of the constant – comparative method approach. This means that I have emphasized the subjective meaning of my findings, and also made clear my subjective role as a researcher through the process.

The four main categories I have found deal with; the holistic perspective, empowerment, relationship quality and assembly. These categories contribute to illustrating the dilemmas and challenges in the work with integration. Further, it sheds light on how the supervisors understand their role in this process, which means their understanding of their relationship with the participants, the power structure and elements they believe are important to promote the participants integration into society. I have discussed this in the context of theory and my own interpretations. I have also written a summary of the discussion, where I have pointed out what I have found to be the main points. One of the things I have come to is the importance of creating a safe relationship in order to further challenge the participants in the process. To create such a relationship, several basic principles are needed, which require a lot of the mentor as a person. As a final reflection, I have tried to transfer these basic principles to apply the relationship between immigrants and the community at large. In this context, I have not concluded anything, but rather pointed out what I have come to in the present discussion; the need to feel safety before one is able to be further challenged. Perhaps this also applies to immigrants who come to a new country, that the experience of being accepted and met with openness can provide the safety one needs to be able to find one's place in a new society.