"Så magefølelsen skal du ikke kimse av. Og ikke hjertet heller": En fenomenologisk studie av gruppeveilederes opplevelse av å lytte til og anvende følelser i veiledningen

Abstract

Formålet med denne masteravhandlingen er å få kunnskap om hvordan gruppeveiledere opplever å lytte til og anvende egne følelser i veiledningen. Med utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming har jeg dybdeintervjuet tre gruppeveiledere som alle aktivt benytter følelser i veiledningen. Jeg har gjennom intervjuene fått innblikk i deres opplevelse av følelser som en ressurs, samt utfordringer de erfarer i sammenheng med det å anvende følelsene.

Intervjuene ble analysert med utgangspunkt i Grounded Theory og den konstant komparative metode. Dette arbeidet resulterte i fire hovedkategorier; ”Følelsene som en ressurs” med underkategorien ”Å lytte til stemninga i gruppa”, ”I møte med motstand”, ”Følelsene som en del av helheten” og ”Emosjonell romlighet”. Ut fra fellestrekk i datamaterialet ble ”Autentisitet” en kjernekategori og danner sammen med hovedkategoriene utgangspunkt for drøftinga.

De viktigste funnene drøftes med utgangspunkt i relevant teori, hovedsakelig hentet fra den humanistisk-eksistensialistiske retninga. Gruppeveiledernes tillit til følelsene som informasjonsbærere diskuteres ut fra Gendlins (1996) beskrivelse av ”the felt sense”, og videre fra en kontekstuell og relasjonell forståelse. Gruppas modenhet synes å påvirke gruppeveiledernes anvendelse av følelser, og dette diskuteres nærmere med utgangspunkt i relasjonskvalitetene avhengighet, uavhengighet og gjensidighet. Rogers (1961) forståelse av kongruens danner bakgrunn for en drøfting omkring gruppeveiledernes autentisitet. Det er når gruppa er preget av motstand gruppeveilederne opplever det mest utfordrende å bruke følelsene som en ressurs. Ivaretakelsen av en ekthet også i slike situasjoner drøftes som et eget tema.

The purpose of this Master thesis has been to understand group facilitator’s experience of using their feelings when facilitating group processes. The empirical research material is based on phenomenological methods and interviews of three group facilitators. Through these interviews I have acquired knowledge about how the facilitators view feelings as a valuable resource, but also how they sometimes find it challenging to use their feelings constructively.

The interviews were analyzed using Grounded Theory and the constant comparative method, providing me with a broader understanding of the phenomenon facilitation and feelings. From this analysis four main categories emerged; “Feelings as a resource” with the subcategory “To listen to the atmosphere of the group”, “Meeting resistance”, “Feelings as a part of the whole” and “Emotional room”. From common features of the collected data material, “Authenticity” became a core category.

The main findings are discussed in relation to theory, mainly from the humanistic – existential orientation in counseling. The facilitator’s confidence of feelings as a source of information is discussed in relation to Gendlins (1996) understanding of “the felt sense”, and is further seen from a contextual and relational point of view. The facilitator’s use of feelings appears to be related to the three phases of group development; dependency, independency and interdependency (Allgood & Kvalsund, 2001). These three phases are discussed more thoroughly. Rogers’ (1961) three conditions of psychological growth prove to be a valuable theoretical framework for discussing the group facilitator’s emotional development and authenticity.