Fritz Moen-saken: Kunne dagens kunnskap i rettspsykologi ha gjort en forskjell?

Abstract

I denne oppgaven ønsker vi å presentere historien til Fritz Moen. Vi vil presentere teori fra rettspsykologi, og diskutere denne kunnskapen opp mot saksdokumentene. Målet med oppgavene er å belyse sentrale rettspsykologiske aspekter som kunne ha ført til et annet utfall, dersom politi og påtalemyndigheter hadde hatt kjennskap til denne informasjon på daværende tidspunkt. Oppgaven er en kvalitativ litteraturgjennomgang, og vi har hentet våre opplysninger fra ulike skriftlige kilder, som: bøker, artikler, og elektroniske journaler. Våre hovedfunn er: 1) Fritz Moen tilstod falskt på grunn av lange og krevende avhør, i tillegg til press fra politiet. 2) Fritz Moen hadde mest sannsynlig et redusert evnenivå og dette gjorde han trolig mer sårbar for suggesjoner. 3) og disse resultatene indikerer at tester behøves for å undersøke et redusert evnenivå for å unngå feilaktige vurderinger i fremtiden. 4) Dagens standard for risikovurdering er bedre og mer pålitelig sammenliknet med tidligere vurdering av risiko for fremtidig voldsatferd.