| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien var å undersøke hvorvidt grad av overføringsarbeid, kvalitet på terapeutisk allianse og interaksjonen dem i mellom, predikerte terapiutfall for pasienter med unnvikende- (UnPF) og tvangspreget personlighetslidelse (TvPF). Data ble hentet fra en randomisert kontrollert studie, hvor effekten av kognitiv terapi og korttids dynamisk terapi ble undersøkt i behandling av cluster C personlighetslidelser (Svartberg, Stiles, & Seltzer, 2004). 44 pasienter med enten UnPF og/eller TvPF ble inkludert, hvor type lidelse ble analysert hver for seg. Overføringsarbeid ble målt ved Inventory of Therapeutic Strategies (ITS; Gaston & Ring, 1992), og terapeutisk allianse ble målt ved Helping Alliance Questionnaire (HAQ; Luborsky, Crits-Christoph, Alexander, Margolis, & Cohen, 1983). Totalt seks separate hierakiske multiregresjonsanalyser ble utført, med henholdsvis IIP (Horowitz, Rosenberg, Baer, Ureño, & Villaseñor, 1988), SCL-90-R (Derogatis, 1983), og MCMI (Millon, 1984) som utfallsmål. Det ble funnet en negativ effekt av overføringsarbeid i behandling av UnPF målt med IIP og MCMI, samt en negativ interaksjonseffekt mellom overføringsarbeid og terapeutisk allianse målt med IIP. Det vil si at mer overføringsarbeid bidro til dårligere terapiutfall ved svakere allianse i behandling av interpersonlige problem hos UnPF. I behandling av TvPF ble det hverken funnet en positiv eller negativ effekt av overføringsarbeid, og heller ikke en interaksjonseffekt med terapeutisk allianse. En sterk terapeutisk allianse alene viste seg imidlertid å være positivt korrelert med utfall for TvPF, men ikke for UnPF. Resultatene indikerer at en bør utvise spesiell varsomhet med bruk av overføringsarbeid i behandling UnPF, og at god kvalitet på terapeutisk allianse er særlig viktig i behandling av TvPF. | nb_NO |
