Kognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelsessyndrom: En kasusbeskrivelse

Abstract

Kronisk utmattelsessyndrom er en tilstand som karakteriseres av alvorlig og langvarig utmattelse, som til tider kan være invalidiserende for de som er rammet. Tilstanden forbindes med en rekke andre symptomer som problemer med hukommelse og konsentrasjon, smerter i muskler og ledd, hovne lymfeknuter, hodepine, svimmelhet, søvnforstyrrelse, vekslende varme- og kuldefølelse, sensitivitet for sanseinntrykk og feberfølelse. I mange tilfeller er tilstanden langvarig, og kan for de som er rammet innebære alvorlig funksjonell reduksjon i forhold til skole, jobb og det sosiale liv. Selv om det blir utført stadig mer forskning knyttet til kronisk utmattelsessyndrom, er det i dag ingen bred enighet om hva som forårsaker sykdommen. Foreløpig så er det også for lite kunnskap om forekomst, sykdomsutvikling og prognose, og behandlingstilbudet til de som er rammet av tilstanden er varierende. Flere studier de senere årene har vist at kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi er de eneste behandlingstilnærmingene med dokumentert effekt. Denne oppgaven omhandler kognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelsessyndrom. Oppgaven beskriver sykdommen, og gjennom et kasus presenteres et terapiforløp hvor kognitiv atferdsterapi blir brukt i behandlingen av en kvinne i 40-årene diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom. Gjennom denne tilnærmingen vil sentrale elementer i behandlingen bli belyst og illustrert. Behandlingen er basert på en modell der uheldige tanke- og aktivitetsmønstre antas å være sentrale faktorer i opprettholdelsen av lidelsen, og som dermed utgjør hovedfokus for den terapeutiske intervensjonen. Terapiforløpet beskrives inngående for å få frem de utfordringene behandler og pasient kan møte på i behandlingen av kronisk utmattelsessyndrom.